Bård (59) fra Fauske sørger for at alle lottokulene veier det samme, og at du får bensinen du betaler for

59-åringen er opprinnelig fra Kvitblik i Fauske. Han var tidlig ute i et fagområde som senere har blitt totalt dominerende i samfunnet. Faktisk hadde han EDB som valgfag på Fauske gymnas på slutten av 70-tallet, allerede før skolen fikk sin første datamaskin.

Han tok EDB-linja på ingeniørhøyskolen i Oslo, og fikk sin første jobb i 1983 i Philips Petroleum i Stavanger. Etter to år i oljebransjen jobbet han i konsulentfirma fram til IT-bobla sprakk i 2000. Bård Nygård ble etter hvert permittert, men fikk likevel fort jobb igjen. Men da det så som mørkest ut, med finanskrisen i 2008, dukket jobben i Justervesenet opp.

I ti år nå har han vært en viktig brikke for at Justervesenet skal fungere. Det er han som har best kjennskap til databasene og fagsystemene. Blant annet for tilsynsavdelingen, de som reiser rundt og plutselig kommer på besøk til bedrifter for å kontrollere blant annet butikkvekter, kassaapparater og bensinpumper.

Kontrollørene kommer oftest dit eventuelle avvik har størst betydning. Ei vekt på et fiskemottak, der det landes fisk for millioner av kroner, er viktigere enn ei vekt på en liten butikk med lav omsetning.

Den andre avdelingen er et nasjonalt laboratorium. De driver med kalibrering av instrumenter, tar oppdrag for næringslivet, og holder orden på at lovverk og standarder.

Bård Nygårds rolle er å holde vedlike og videreutvikle it-systemene deres. Ute på jobb har de ansatte med seg et nettbrett som er online med databasen på Kjeller, der samtlige kunder er registrert.

Og kundene, det er alle de som må finne seg i å bli kontrollert. Det er alle som bruker måleinstrumenter til å beregne hvor mye de tar betalt. Hovedpoenget med kontrollene er å bevare kundenes tillit til salgsstedene.

Når kontrollørene fra Justervesenet er ute, har de med seg en koffert med flere nøyaktig veide lodd. Helt nøyaktige. De kan selvsagt ikke tas på med fingre. Da blir det fettmerker på dem, og loddene blir altfor tunge. Her er ett kilo helt nøyaktig ett kilo, med mange nuller bak.

Under kontrollen blir loddene lagt på vekta i butikken, og kobles opp mot systemet på Kjeller. Er det avvik, så blir det notert i systemene som Bård Nygård har ansvar for å holde i orden på. Det er mange som skal kontrolleres der ute. Det finnes over 70.000 over hele landet.

Et avvik på inntil ett gram pr kilo er det som godtas på ei butikkvekt. Oppdages det større avvik, kan det utstedes avviksgebyr.

Når bensinpumper kontrolleres, fylles ei medbrakt kanne full. Den er spesielt utformet, og tar helt nøyaktig 20 liter. Når den er fylt opp, er det spennende hva tallene på pumpa viser. Alt mellom 19,9 og 20,1 er godkjent.

Feil kan forekomme i begge retninger, også feil som er til kundens fordel. Og feilene kan ha mange årsaker. Smuler eller mel mot de bevegelige delene på ei vekt kan være ett eksempel.

Taksametre er et annet apparat som Justervesenet holder øye med. Fotobokser langs veien og politiets lasermålere det samme. El-målere er man innom. Pakkelinjer i industrien er viktig. Et kuriøst eksempel er at det en gang iblant sjekkes at de 34 lottokulene på Hamar er like tunge.

- Jeg synes jobben er veldig spennende, og har det som plommen i egget, sier Bård Nygård.

Han liker langt bedre å jobbe teknisk orientert framfor salg, som han holdt litt på med i tidligere jobber.

- Før jeg begynte her, tenkte jeg mange ganger da jeg kjørte forbi Justervesenets store bygg på Kjeller, at der hadde det vært interessant på jobben. På en arbeidsplass der det tekniske står i høysetet.

- Når du fyller bensin, har du et helt annet forhold til det enn andre?

- Kanskje. Jeg vet i hvert fall at jeg får det jeg betaler for, fordi bensinpumpa er underlagt Justervesenet. Har vært med kontrollørene i opplæring da de tok i bruk nettbrettene. Det systemet fungerer godt. Likevel er det er svært sjelden at vi oppdager feil på bensinpumper.

Butikkvekter kan det være litt verre med. Det kan fort komme skitt under veieplata, sier Bård Nygård.

Den opprinnelige fauskeværingen bor i Hakadal en liten halvtime unna jobben. Han har samboer og to døtre på 25 og 21 år. Fram til utpå 90-tallet hadde han flysertifikat, var med i flyklubb og drev litt hobbyflyging på Østlandet. Han har ingen tydelige planer, men det kan være at han tar det opp igjen når han blir pensjonist.

Informasjonssjef Thomas Framnes i Justervesenet beskriver Bård Nygård som en nøkkelperson i virksomheten.

- Utvikling av datasystemer er veldig viktig. Det er avgjørende for arbeidsflyten. Vi kan si at han jobber i hjertet av bedriften, sier Thomas Framnes.

Når vi spør Framnes hvorfor vi trenger Justervesenet, svarer han at Norge er avhengig av at vi har en måleteknisk infrastruktur som holder mål, bokstavelig talt.

- Da må alle måle- og veieinstrumenter kunne relateres til internasjonal referanse, for eksempel et atomur for tidspunkter, for eksempel et kilogram, sier informasjonssjefen.