Avslutningskonsert i Skjerstad kirke

SKJERSTAD: Det ble en stor opplevelse for alle som valgte Sommerfestivalen Jonsok til olsok sin avslutningskonsert i Skjerstad kirke på olsokkvelden.

Ikke så rart, det var et fyldig program med profesjonelle artister som var forespeilet. Presis på slaget kunne sommerfestivalens leder Ingrid Lien ønske velkommen.

– Det er endelig godt å se en fullsatt kirke igjen, et nydelig syn etter coronatiden, sa Lien.

Spennende program

Kveldens konferansier Magne Hanssen, opprinnelig fra Hoset og selv musiker og kordirigent satte det hele i gang.

– Det er et sjeldent spennende program vi har i kveld, og ingen ringere enn musikkprofessor Jan Gunnar Hoff fra Bodø skal åpne konserten, sier Hanssen.

Og Hoff skuffet ikke. Med trillende toner fra flygelet startet han med en egen komposisjon som glidende lett gikk over i ”Å eg veit meg et land” før han avsluttet med en melodi av Terje Nilsen. Flott var det å høre Hoff briljere på kirkens konsertflygel.

Neste artist var Marit Emilie Meidelsen Øvrebø fra Meløy. Hun var nettopp ferdig med teater og sang- og musikk utdannelse. Med klar og fin stemme fremførte hun to sanger akkompagnert av Jan Gunnar Hoff på klaver og Finn Sletten fra Bodø på slagverk. Et spennende møte med en artist vi sikkert vil få høre mer til.

Munter stemning

Så var det Benedicte Adrian sin tur. Mange hadde nok møtt frem for å få oppleve ”live” en kjent og kjær sanger fra år tilbake. Og Benedicte var som vi har sett og hørt henne på fjernsynsskjermen mange ganger, fin, blid og velsyngende.

Hun fremførte fire egne sanger til akkompagnement av Gisle Haaland klaver, Aage Kvalbein cello og Finn Sletten slagverk. Med munterhet og humør introduserte hun hvert enkelt nummer med en liten historie. Også publikum fikk synge med på sangen ”Regner det, så regner det” der Gisle Haaland var forsanger. Et morsomt innslag.

Takker Norge

Konferansier Magne Hansen entret igjen scenen og introduserte Ukrainas nasjonale kammerensemble Kyiv Soloists. Det ble et sterkt øyeblikk da ensemblet marsjerte inn i kirken, publikum reiste seg og
applauderte musikerne til de tok plass i koret der bakveggen var opplyst i blått og gult. Også en stor bukett solsikkeblomster var plassert i kordøren til ære for artistene fra Ukraina.

Ensemblet, bestående av femten musikere fremførte seks klassiske stykker i en fantastisk musikalsk kvalitet, det var nesten ingen ende på applausen etter hvert nummer. Musikerne spilte uten dirigent, konsertmester styrte det hele med sikker hånd på fiolinbuen. Det var et ensemble blant de ypperste publikum fikk oppleve.

Før de to siste musikkstykkene holdt konsertmester en tale på norsk om situasjonen i Ukraina og dedikerte det ukrainske folkemusikkstykket Pline Kacha til ofrene i krigen.

– Tusen takk til dere og Norge for støtten til vårt folk. Mange ukrainere dør hver time. Vi takker Norge. Fri oss fra den russiske invasjonen. sa hun blant annet.

Det ble en lang og stående applaus etter Kyiv Soloists prestasjon; ja, det må virkelig kalles en prestasjon å fremføre så vakker musikk med det bakteppet ukrainerne har. Det var sterkt, og mange ble rørt over det de så og hørte.

Finale

Benedicte Adrian kom igjen frem på scenen. I tillegg til de tidligere akkompagnatørene deltok også Kyiv Soloists. Benedicte fremførte tre egne meget fine sanger, flott og stemningsfullt var det. Hun avsluttet med å takke Kyiv Soloists for samarbeidet.

Det lakket etter hvert mot slutten på en strålende og gripende musikk-kveld, bare finalen gjensto. Jan Gunnar Hoff på klaver sammen med Kyiv Soloists avsluttet sommerfestivalens siste programpunkt med to fremragende numre komponert av nettopp Hoff. En flott finale på en fantastisk konsert som vi vel kanskje aldri har opplevd maken til. Konserten varte i drøye to timer uten opphold.

Til slutt ble alle artistene kalt frem og fikk overlevert hver sin lille eske med Arctic Salt fra Saltstraumen.

Imponert

Saltenposten fikk en liten prat med Benedicte Adrian, Gisle Haaland og Aage Kvalbein etter konserten.

– Vi er strålende fornøyde med alt sammen, og ikke minst publikum. Dette var storartet. Dette har jeg aldri gjort før og kommer vel aldri til å gjøre igjen. Jeg er imponert og rørt over Kyiv Soloists, sa Benedicte Adrian, og de to andre nikket bifallende.

Man kan ikke annet enn la seg imponere over hva gjengen i Jonsok til olsok har fått til på dugnad og i frivillighet disse fem ukene, ganske så enestående.

Vi heier på Jonsok til olsok og gleder oss allerede til neste sommer.