CAMPUS NARVIK. Åsunn Lyngedal i den berømte glassgata på det som nå heter UiT, Norges arktiske universitet, campus Narvik.
CAMPUS NARVIK. Åsunn Lyngedal i den berømte glassgata på det som nå heter UiT, Norges arktiske universitet, campus Narvik.
Åsunn styrer denne utdanningen i Nord-Norge
Hun var stortingsrepresentant. Nå styrer hun ingeniørutdanningen i nord. Hun ønsker gjerne flere studenter fra Indre Salten.
FAUSKE/TROMSØ: Åsunn Lyngedal, opprinnelig fra Fauske, er fakultetsdirektør ved Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi i UiT i Narvik. Tidligere het det ingeniørhøyskole, nå heter det UiT – Norges Arktiske Universitet campus Narvik.
Administrerer
Som direktør har hun ikke ansvar for undervisning og forskning, men det administrative ansvaret. Det betyr alt av støttefunksjoner, inkludert beredskap, campusutvikling og økonomi for det eneste av Universitetets seks fakulteter som ikke ligger i Tromsø.
Det er tradisjoner i veggene i den store bygningen langt oppi åsen ovenfor Narvik by. Skolen har eksistert siden 1955, og er faktisk 17 år eldre enn det Universitetet de i 2016 ble en del av.
- Min jobb er å gjøre campusen i Narvik til et enda bedre sted for våre studenter. Det er å sørge for en levende campus, med god rekruttering, gode budsjetter og god økonomistyring.
Næringslivet
- I mine tidligere jobber, på Stortinget og i Narvikregionens næringsforening, har jeg møtt mange bedrifter. Det er ingen tvil om de har stort behov for kompetanse.
- Vi skal sørge for å utdanne ingeniører og ha gode forskningsprosjekter. Og når studentene tar studiet i nord, er det mye større sjanse for at de blir i nord, sier Åsunn Lyngedal.
Etterspurt
Hun opplever at mange bedrifter kommer og snakker med dem. Spesielt er Narvik svært aktuell nå som vi går inn i det grønne skiftet.
Hun viser til at det ikke bare nye og spennende bedrifter som trenger ingeniører. Kommunene, Vegvesenet og de som driver jernbanen trenger det for å drifte samfunnet. Forsvaret forskningsinstitutt er et eksempel på de som trenger forskere.
Ny industri
- Bedriftene skriker etter arbeidskraft, og vi samarbeider om hvordan vi kan skaffe dem den riktige kompetansen. Vi så hvor vanskelig det ble for mange når de i pandemien ikke fikk tak i utenlandsk arbeidskraft, forteller Lyngedal.
- Samtidig blir det ikke flere nordnorske ungdommer. Det er utrolig viktig å få dem motivert for å være med å bygge ny industri og å drive den eksisterende infrastrukturen.
- Til det trengs det ingeniører og vi trenger alle de ingeniørene vi kan få. Det beste er å utdanne dem i nord, og vi må jo innrømme at vi har en stor konkurrent i Trondheim.
Fantastisk campus
For ungdom fra Salten og Helgeland er det nok enklere med tog og fergefri vei til Trøndelag enn en dårlig E6 med trange tunneler og ferge til Narvik.
- Vi er også klar over at Narvik ikke er verdens navle, og da må vi snakke om våre fortrinn, sier fakultets-direktøren.
Nærhet
Hun mener et av fortrinnene til Narvik er nærheten mellom studenter og de som underviser og forsker i Narvik.
- Her blir man ikke en i mengden. Vi har også en fantastisk campus med gode undervisningslokaler og laboratorier. De siste årene er de pusset opp for flere hundre millioner kroner.
Satellitt-teknologi
Hun viser til at de har en omfattende forskning innenfor spennende områder, for eksempel dem eneste bachelor i satellitt-teknologi.
- Vi har god tradisjon for å snakke med næringslivet. Jeg pleier å si at du finner ikke en større bedrift eller en kommune i nord som ikke har en ingeniør fra Narvik.
Kunstig intelligens
Hun viser til at de Narvik både utdanner hverdags-ingeniøren for landsdelen, men også spisskompetanse.
- For eksempel kan vi mye om ladning av elektriske kjøretøy, elektriske båter og hydrogensikkerhet. Det samme innen 3D-priting.
Ikke bare Narvik
På fakultetet er vi også gode på kunstig intelligens som for eksempel kan bruke innsamlede data til å forutsi kjøreforhold. Dette til stor hjelp for alle, men kanskje spesielt transportørene som taper tid og penger på en stengt fjellovergang.
All ingeniørutdanning i Nord-Norge er organisert fra Narvik, men ikke alt foregår i Narvik. Det er campus for bachelor ingeniør-studenter både i Bodø, på Mo, i Tromsø og i Alta. Men lab-øvelsene må alle ta i Narvik. Og skal de ta masterstudiet og bli sivilingeniører, da må de til Narvik.
Indre Salten
Det er nå til sammen 1.600 ingeniørstudenter som får sitt tilbud fra Narvik. 730 av dem er i Narvik, 440 på de andre studiestedene og 490 nettstudenter.
I 2021 var det 726 som startet ingeniørutdanning. Av disse var sju fra Fauske, fire fra Saltdal og en fra Sørfold. Året før var det 653 som startet. 14 av dem var fra Fauske, fire fra Saltdal og seks fra Sørfold.
Ønsker flere
Av studentene fra Indre Salten de tre siste årene går 30 prosent i Narvik, 54 prosent i Bodø, fire prosent i Tromsø og 12 prosent på nett.
- Vi skulle gjerne hatt flere fra Indre salten som studenter hos oss, sier hun om tallene.
Meningsfylt
- Hvorfor var denne jobben så interessant for deg etter stortingsperioden?
- Fordi den er viktig for byen jeg bor i og landsdelen jeg er glad i. Og så kan jeg vanskelig finne noe mer meningsfylt å jobbe med enn gi ungdom kompetanse, særlig når samfunnet virkelig trenger at mange unge tar utdannelse.
- Har det en verdi i denne jobben at du har vært på stortinget?
- Ja, jeg vet hvordan beslutninger fattes og kjenner mange av de som skal ta dem. Jeg vet hvordan man finner fram i dokumentene og hvordan ei regjeringserklæring følges opp i et statsbudsjett.
For eksempel har jeg lagt merke til at Spaceport Andøya er spesielt nevnt. Den høyere utdanningen innenfor satellitt-teknologi er det vi som tilbyr, sier Åsunn Lyngdal.