Hvor viktig er Beiarelva for bygda?
Beiarelva er en av landets beste lakseelver, og et sted svært mange laksefiskere søker til om sommeren.
• Hva betyr de tilreisende laksefiskerne for bygda?
• Hvor mye aktivitet og omsetning for de forskjellige tjenesteytingene kommer fra laksefiskerne som besøker Beiarn i fiskesesongen?
• Hvor høyt verdsetter elveeierne, Beiarelva SA og samfunnet, aktiviteten som de tilreisende laksefiskerne fører med seg. Det være seg fiskernes behov for butikker, hotell og annen overnatting, resturanter/
kafeer, bensinstasjoner mv.?
Beiarn pr. mars 2021 - Kommunefakta (Kilde: SSB)
Netto fraflytting 2020 med 10 personer
Innbyggere 996 pr. 2021, 1.kvartal
Husholdninger 467
Jordbruk, skogbruk, fiske – 47 personer
Arbeidsstyrken:
Offentlige tjenester – 206 personer
Varehandel, hotell, restaurant, personlige tjenester, sekundærnæring – 198 personer
Det er altså opp mot 44% av arbeidsstyrken i Beiarn som jobber med næringer som potensielt drar nytte av at et høyt antall laksefiskere besøker bygda.
Stort omfang av ekskusiv utleie av fiskerett medfører nedbygging av arbeidsplasser og tjenestetilbud
De senere år har det vokst frem et større omfang av eksklusivt utleie av hele fiskevald i lengere perioder. Det ville vært greitt å kunne sett en analyse av konsekvensene for Beiarsamfunnet ved en slik utleiepraksis.
Sommeren 2021 ser det ut til, at det bare for de øverste valdene alene, er utleie i mer eller mindre enn tre uker. Disse valdene utgjør en samlet fiskestrekning på omlag 10 kilometer. Det er omlag 50 fiskekort på disse valdene. I tillegg er det andre vald som leies ut eksklusivt for kortere eller lengre tid denne sommeren.
Dersom denne utleien kun gis til en(to) håndfull personer, vil det være interessant å se på konsekvensene for andre næringer.
Som eksempel:
Dersom 10-15 personer disponerer 50 fiskekort i tre uker, så går samfunnet potensielt glipp av 35-40 besøkende som hver dag ville hatt behov for overnatting, gjøre innkjøp på butikken, og benyttet restauranter/kafeer.
Jeg har ikke sett noen beregninger fra Beiarn om temaet men dette er åpenbart negativt for disse næringene.
Det antas at grunneierne har betydelig større inntjening på eksklusivt utleie enn ved salg av alle fiskekortene i samme periode? De aktuelle ukene dette gjelder viser fra tidligere år at det har vært meget godt salg og lite ledige fiskekort. Hvorfor da leie ut? Jo, det må være ønsket om høyere inntjening enn bare å selge selve fiskekortene? Å ønske høyere inntjening er helt legitimt.
Campingplassene, hotellet, andre tilbydere av overnatting, samt varehandel og servering, vil være betydelig skadelidende ved stort omfang av eksklusiv utleie av fiske-
rettene til små grupper.
Det er viktig å understreke at dette innlegget ikke er motivert av at vi ikke kan fiske de aktuelle plassene når eksklusivt utleie pågår. Det finnes svært mange andre gode fiskeplasser i elva i tillegg til disse valdene.
Er det også slik at enkeltpersoner kan kjøpe mange/alle kort til seg selv for å utestenge andre fiskere fra en fiskestrekning via netthandel på Scanatura? Dersom dette er tilfellet bør Beiarelva SA vurdere om dette er en ønsket løsning?
Drivkraften bak eksklusivt fiske er egoisme og ønske om å stenge alle andre ute
Det er sikkert mange forhold som kan være drivkraften bak ønsket om eksklusivt laksefiske.
Uansett hvordan man vurderer det, er ønsket om eksklusivitet i seg selv basert på egosentrisk adferd der målet nettopp er å utelukke andre....
For øvrige fiskere kan dette sikkert oppleves urimelig og usympatisk, men det er ikke vårt spørsmål her.
Spørsmålet er heller hva medfører en slik egosentrisk og usympatisk adferd for beiarsamfunnet?
Hvor store økonomisk negative konsekvenser har det for samfunnet for øvrig, bortsett fra fiskerettighetshaveren?
Hva gir disse pengesterke laksefiskerne tilbake til det øvrige Beiarsamfunnet?
Det ble brukt store summer med offentlige midler for behandling av Beiarelva i 1994. Dette er storsamfunnets (dine og mine) «skattepenger» som ble brukt for å å få elva frisk.
Noen stiller spørsmål om sammenhengen av bruk av betydelige offentlige midler og eksklusiv utleie av samme elva til pengesterke laksefiskere fra inn- og utland. Sikkert med rette?
Kommunen har dessuten samme trend som resten av samfunnet, med en økende andel eldre befolkning.
Beiarelva SA og rettighetshavere:
Ta mer ansvar for fellesskapet i
Beiarn!
Beiarn har en negativ befolkningsutvikling, og har igangsatt mange gode rekrutteringstiltak for å få økt tilflytting. Beiarn kommune ved blant andre Beiarpuls markedsfører mange gode tiltak for fremming av både rekruttering til bygda, bolyst og flotte aktiviteter. Men, tilflyttere må også ha jobb.
Omlag 44% av alle jobbene i Beiarn er i øvrige tjenestenæringer mv. og disse er avhengig av at Beiarelva besøkes av et høyt antall fiskere og ikke et begrenset antall rike personer som kanskje i liten grad bidrar til aktivitet og vekst, med unntak av å kjøpe fiskerettigheter.
Det er bare omlag 50 personer som jobber med kun primærnæringene.
Nær 50% av arbeidsstyrken er knyttet til offentlig virksomhet.
Dere som er rettighetshavere i elva kan bidra til å opprettholde økonomisk aktivitet i det øvrige næringslivet i bygda ved å sørge for maksimalt antall besøkende fiskere til elva.
Om dere ønsker å beholde arbeidsplasser og tjenestetilbud er veien å gå å øke antall fiskere i stedet for å redusere antallet fiskere som besøker elva.
Det er svært uheldig for bygda
om varehandel, restauranter/kafeer, overnattingsbehov, og andre tjenester opplever å ikke klare seg økonomisk på grunn av redusert antall fiskere på besøk.
Kjære Beiarelva, fiskerettighets-
havere (og gjerne med kommune og næringsdrivende); - jobb i fellesskap for at alle aktører kan leve godt og drive sin virksomhet med de beste forutsetninger
Med ønske om det beste for Beiarn, folket og fiskerne.
Hilsen lett bekymrede og trofaste laksefiskere i vakkerbygda
Tom, Knut, Robert B. og Adrian