Alt er ikke bare trist

Denne uka var den årlige markeringen av verdensdagen for psykisk helse, og heldigvis blir det mer og mer akseptert å snakke åpent om hva psykisk helse og ikke minst psykisk sykdom betyr og innebærer.

Det finnes så ufattelig mange forskjellige måter å slite med sinnet på, at det nesten er overveldende å tenke på. Man kan bli deprimert av mindre, faktisk.

Så en av de sakene jeg savner litt i all den negative, om enn veldig nødvendige omtalen, er hva som gir glede. For det er ingenting som kurerer det å slite mer enn glede.

Veien til glede er lett for de som ikke har det vanskelig. Det kan virke tåpelig at noen skulle ha problemer med å finne noe som kan gi dem noe å glede seg over. Men det er sannheten, og det må de som aldri har hatt det vanskelig gjøre et skikkelig forsøk på å forstå og akseptere.

For min egen del har det vært et liv preget av veldig lite tungsinn, men det lille som har vært har vært veldig overveldende den tida det sto på.

Men jeg klare å finne de små gledene. Det som kunne hjelpe meg videre.

Når det kommer til ting å glede seg over, så har jeg så uendelig mye. Lenge trodde jeg at det var å ha masse materielle gleder og frihet til å gjøre akkurat det jeg selv ville hele tiden.

Men her om dagen spurte min bedre halvdel hva jeg ønsket meg til bursdagen min som nærmer seg med stormskritt. Jeg har mindre enn en måned igjen, så er jeg en mann i 40-årene.

Normalt sett ville det skremt livskiten av meg, men i stedet ble jeg sittende å tenke på hva i all verden jeg skulle ønske meg i bursdagsgave. Jeg brukte så lang tid på å komme fram til et svar at det nesten var irritasjon å spore hos spørsmålsstilleren.

- Du MÅ nesten komme med noe.

Jeg sa at jeg trenger en ny cymbal til trommesettet. Jeg har banket den andre inn i en sprekktilstand som ikke lar seg reparere.

Kanskje det ikke står så dårlig til da? Jeg har alt jeg kan ønske meg. Jeg har mange som er glad i meg, og mer enn nok å gjøre på jobb og i fritida.

Her om dagen hadde jeg en åpenbaring om hva som kan gi meg en ektefølt glede som absloutt ingenting annet.

Guttungen lå på sofaen og så på ipaden. Han er normalt sett den gladeste fyren jeg vet om, men dette var helt ekstremt. Han så på en greie med folk som går på trynet og jeg tror aldri jeg har hørt en så hjertelig latter i hele mitt liv. Og der og da skjønte jeg, at så lenge jeg har denne lykkepillen av en latterbombe å lytte til, så kommer jeg ikke til å bli deprimert. Så lenge han kan ha det så bra som dette, kommer jeg til å være lykkelig.

Så enkelt og så vanskelig.

Å bli tatt tilbake til den bekymringsløse følelsen av barndom, den er helt unik. Hvis man klarer å minnes hvordan det var, er ikke følelsen av lykke så langt borte.

Herregud, som jeg elsker å leve. Jeg skal nyte så mye jeg kan, for det er sunt for min egen del. Og det som er sunt for meg, gjør livet til de rundt meg bedre.

Hvis man ikke passer på, er det fort gjort at det som er vanskelig og tungt får bestemme. Det kan ende opp med at det er det som setter premissene for hvordan vi møter livet.

Livet leves seks tommer foran ansiktet.

Jeg skal gjøre det jeg kan for å sette pris på det så lenge jeg kan.