Alt det triste og det fine hogget i stein

Hendene er hvite av støv der de former steinen, jobber seg innover. Søkende, målbevisst, som om de vet at det finnes en form der inne, som nå skal avdekkes.

- Jeg har i grunnen alltid hatt lyst til å arbeide på denne måten. Det var dette her jeg ville bruke tida på.

Det sier kunstner Kenn-Ole Moen (66). Han har stoppet pussemaskinen. Støvet og stillheten legger seg i den store verkstedhallen i Løgavlen. Fauskemannen er pensjonert fra jobben som grafisk designer, og er nå bosatt i Trøndelag.

Men den kreative siden av ham har ikke pensjonert seg. Han jobber i perioder hos Norwegian Rose og Torvald Bie med skulpturer av marmor. Her på Fauske hvor alt startet, og hvor han vokste opp. Nå er han tilbake for å gjøre det han har lengtet etter.

Stort sett hele livet har Kenn-Ole jobbet som grafisk designer, et fag han har en mastergrad i. Blant annet var han tegneleder ved Universitetet i Tromsø. Utdannelsen tok han i England.

Men marmoren på Fauske har alltid ligget der som en ubehandlet juvel for kunstneren. Da han lagde et portrett i stein av foreldrene på 90-tallet, fant han ut at han hadde den rette kontrollen over hendene, at dette var noe han ville gjøre mer av.

Portrettene henger i dag på gamle Fauske bokhandel, som foreldrene drev i en årrekke før den ble nedlagt.

Pensjonsalderen nærmet seg, og med den en stadig større skapertrang. I 2008 bestemte Kenn-Ole Moen seg for å gjøre noe mer ut av billedhuggingen, og i 2017 tok han et kurs hos Hilde Rodahl fra Statens kunstakademi. I 2018 da han ble AFP-pensjonist, hadde han hendene fulle. Bokstavelig talt.

I vår oppnådde han en milepæl som kunstner, fordi søknaden hans om medlemsskap i Nord-Norske Bildende Kunstner (NNBK) ble godkjent. Han ble da automatisk medlem av Norske Billedkunstnere (NBK), som representerer profesjonelle kunstnere i Norge.

I fjor sommer flyttet han og kona Kitty Holen til Stjørdal, for å komme nærmere barna i Trondheim. Der fikk han plass til å arbeide med marmor på Mæle gård hos Heidrun Kleven.

- Der arbeides det med mindre skulpturer inne og en stor skulptur ute. Den store skulpturen skal stå på Mæle gård, forteller Kenn-Ole Moen.

Han jobber også med kolorittmarmor, i tillegg til Norwegian Rose og Antique Verdatremarmor.

Skulpturen Kenn-Ole jobber med akkurat nå, har runde, nærmest organiske former. Den skal etter hvert stilles ut på Fauske, i Fauske bokhandels lokaler, hvor han har stilt ut skulpturer tidligere. Steinformasjonen ligger på paller mens kunstneren arbeider med å gi den rette uttrykket.

- Det er masse liv, det er bevegelse alle veier, det er optimisme.

Dragningen mot å stryke over den kjølige steinen er nesten umulig å motstå, men jeg lar være, av koronahensyn. Jeg kan likevel se og føle mykheten i det harde materialet. Planen er at overflaten skal poleres så den blir blank. Litt av det myke uttrykket forsvinner, men det er en spesiell grunn til at kunstneren ønsker det.

- Det er viktig for meg å få fram disse fargene som er skjult i marmoren. De er helt fantastiske, sier han.

Kunstneren har jobbet med skulpturen i over ett år, og håper den skal være ferdig i oktober. Han kaller det er stedsutvikling, det han holder på med nå. Å fortelle denne historien til fauskemarmoren, og løfte den opp nasjonalt og kanskje også internasjonalt.

- Det finnes ikke noe sånt som dette noe sted, sier Kenn-Ole, som er involvert i et bokprosjekt om fauskemarmoren i tillegg.

Nok en kunstnerisk milepæl ble nådd for Kenn-Ole Moen i høst. Skulpturen ”In Memory of Francesca from Scotland and David from England”, som var med på Nordnorsken 2019, blir en del av åpningsutstillingen ”Jeg mener det er kunst” på nye Nasjonalmuseet i 2021. Rundt 150 kunstnere og grupper er valgt til å delta i den store lyshallen. Navnene til kunstnerne som skal delta i 2021 ble publisert nylig.

Skulpturen er laget av Antique Verdatremarmor, som er den hvite og grønne marmoren fra Fauske. Den er 44 centimeter høy, 23 centimeter bred og 13 centimeter dyp.

Skulpturen er til minne om David, som var i 40-årene da han døde i 2015 og Francesca som var 20-årene da hun døde i 2017. To personer som døde av psykisk sykdom alt for tidlig. Begge er en del av familien til kunstneren.

- Skulpturen får også problemstillingen fram i det offentlige rom, sier Kenn-Ole, som ser det visuelle og taktile som en del av skulpturene av Fauskemarmor.

- Det er form og overflate som vil bli sett og tatt på. I arbeidet med marmor kom lukten av bein fram, det ga ettertanke. I arbeide med marmor kommer også det auditive, altså lyden, fram og blir en del av prosessen, sier kunstneren.

Gjennom arbeidet har han blitt minnet om dødeligheten, men også styrken i mennesker.

- Bein er symbol for døden i vår kultur og er en del av skulpturen. På den andre side er det bein som bærer mennesker og gir oss form.

Han nevner ord som selvskading og selvmordstanker som dessverre er en del av vår kultur og dermed så viktig å ha fokus på. Statistikken i Norge er den samme som i Storbritannia. De siste årene har Stortinget og fylkeskommunen laget en handlingsplan.

- Det er tanker, indre dialog, selvsnakk og handlinger som er skadelig. Samfunn og individ må snues over i et positivt spor.

Nå er det finpussen som gjenstår på den store marmorskulpturen som Kenn-Ole arbeider med. Den har ikke fått noe navn ennå, men for fauskekunstneren er det en hun, eller kanskje hen. Kontrasten til skulpturen ”In Memory of Francesca from Scotland and David from England” er stor. Mens den er rett i formene og litt monumental, er denne her mer åpen. Her er det bare myke, runde former og gjennomsiktighet, som slipper lyset inn.

Kunstneren leter litt etter de rette ordene for å beskrive skulpturen. Så kommer svaret spontant;

- Den er et uttrykk for livsglede.