Alle fikk julestemning hos Tove og Per

Det har så smått begynt å lysne ute når en liten gjeng med nisseluer på tusler ut av porten til småbarnsavdelinga i Medås gårdsbarnehage.

- Vi skal spise grøt, forteller en av ungene.

Noen av barna får sitte på akebrett, mens andre finner ei god hand å holde i. Refleksvest har de alle sammen.

Forventningen ligger tjukk i luften, og noen av barna er mer ivrige enn andre der de stabber nedover det snødekte jordet. Der nede ligger huset til Tove og Per Hansen, og allerede på trappa kan man kjenne at julefreden senker seg.

Inne i gangen er Tove klar til å hjelpe barna med å kle av seg yttertøyet, og på kjøkkenet står Per og rører i grøtgryta.

De fleste av barna har nisseklær på, og selv om de blir varme i toppen og svette i håret, vil de helst ikke ta av seg luene.

Tove er oppvokst på gården der barnehagen ligger, så hun har et spesielt forhold til den.
- Vi er kårfolk, og er heldige som kan ha besøk, sier Tove.

I løpet av året inviterer de også på pølsefest og påskebesøk, og av og til er hun en tur oppe i barnehagen. De skulle gjerne hatt besøk av barna enda oftere.
Hun kan for øvrig navnet på alle barna i barnehagen, og når hun får nye på besøk er hun snar med å spørre hva de heter.

To-åringene fra avdelingene Eldhuset, Tverrå og Anitastua har funnet seg til rette med dukker, biler og duplo som står lett tilgjengelig i stua. Ekteparet har barnebarn og oldebarn, og ser slett ikke mørkt på å ha besøk av så mange små.

- Du ser at dette er et lite hus med mange små ting, men ingenting blir ødelagt, og det er ryddig og fint når de drar, sier Tove.

Hun har to store dukkehus og et skap fullt av porselensdukker, men det lar barna være i fred.

I perioder har hele barnehagen vært innom før jul, men 75 barn er mange, og det er det praktiske som gjør at ikke de aller yngste også er med. De har i stedet egen nissefest på avdelingen.

Mange er imponert over at ekteparet orker å ha så mye besøk.
- Det er ikke alle som har så gode naboer, sier Anita Hunstad, som etablerte barnehagen for snart 20 år siden.

Lisbeth Smiaker har arbeidet i barnehagen siden 2010, og hun har bare godt å si om initiativet.

- Alle gleder seg til dette, både barna og de ansatte. Ungene oppfører seg eksemplarisk når de er på besøk, de er nysgjerrige og leker lett. De er veldig fortrolige med Tove og Per også, selv om ikke alle har vært der før, sier hun.

Lisbeth synes at det er kjekt at de bor så nært.

- Det er en fin liten tur ned dit.

Det nærmer seg mattid, og barna legger fra seg lekene.
- Er det noen som kan hjelpe meg med å sette glass på bordet, spør Tove, og flere av barna kommer for å hente glass.

Etter hvert kommer grøten på bordet, og det faller tydeligvis i smak.

Barna har fått høre at nissen kanskje kommer på besøk. Rundt matbordet snakkes det om at han bruker å overnatte på låven i blant, spesielt nå når han har det så travelt at han ikke rekker å reise hjem hver dag.

Når barna er forsynt med grøt og har fått lekt litt mer, er det plutselig noen som oppdager nissen ute på jordet.

Alle strømmer til vinduene, og like etterpå ser de at nissen lusker rundt ute i hagen.

Han gjemmer seg bak trærne, og barna ler når han kommer nærmere huset. Det er med en viss skrekkblandet fryd de skjønner at han snart kommer innendørs.

Noen av barna kryper oppi et fang, og andre holder hendene foran ansiktet når den hvitskjeggete figuren kommer inn i stua.

Så viser det seg at han er litt sjenert han også, og så er han redd for katten!

Barna synger «På låven sitter nissen», og blir belønnet med pakker fra sekken som han har med seg.

Etter hvert virker det som om de yngste blir litt tryggere på den spesielle gjesten, og smilet kommer fram også hos de mest tilbakeholdne av dem.

Nissen takker for seg, og barna spiser klementinene de har fått. De voksne er også fornøyd med dagens høydepunkt.
- Det er alltid så godt å komme hit, for det er så fin og rolig stemning her, synes Ingvil Kristensen.