I 2013 fikk Bodils far tilbud om jobb hos Store Norske Kullkompani. Hun var akkurat ferdig på videregående skole, og sammen med foreldrene og den fem år yngre broren bestemte hun seg for å reise. I august var familien på plass i Longyearbyen på Svalbard.
- Planen var at jeg skulle være med på et forkurs til ingeniørutdanning som varte i ett år, men ei uke etter at jeg flyttet dit fikk jeg beskjed om at det ikke ble noe av, forteller Bodil Pedersen.
Dermed måtte hun begynne å se seg om etter jobb.
- Jeg begynte å søke, men når man ikke er kjent i miljøet, så er det vanskelig.
Heldigvis løste det seg, og Bodil fikk jobb som guide til hest og til fots hos Spitsbergen Outdoor Activities. Det er kanskje ikke alle som er klar over at det befinner seg hester på Svalbard, men der har det vært hester i mange år.
- De har blant annet vært brukt i gruvedrifta, og den gamle stallen er fortsatt i bruk, forteller hun.
Som guide dro hun på rideturer med turister om sommeren, både folk som var vant til å ri og de som ikke hadde gjort det før. Ellers var hun på isgrotteturer og på fotturer til fjells. På vinteren holdt de ridekurs for lokale barn.
Det er snart gått fem og et halvt år siden hun flyttet til Svalbard, og i løpet av den tiden har hun vært innom åtte til ni ulike jobber.
- Jeg har vært hundeslede-guide, resepsjonist på et par ulike hoteller, gruveguide, og har hatt noen administrative stillinger. Nå er jeg salgskoordinator for Svalbard booking, et av de største bookingselskapene her. Der har jeg jobbet i snart ett år.
Hun har arbeidet mest som guide, og da jobber man mye, i tillegg til at man har fritid når andre er på arbeid.
- Jeg ville ha meg en mer vanlig jobb for å kunne oppdage Svalbard litt mer. Siden jeg har mye erfaring som guide, er det lett for meg å komme med forslag og legge opp program for kunder.
Bodil synes det er spennende å prøve ulike yrker.
- Det som er fascinerende, er at man får mange muligheter man ikke ville ha fått på fastlandet. Og dersom man blir litt kjent, og folk vet at man gjør en god jobb, så er alternativene flere.
På fritida har hun mer enn nok å foreta seg.
- Jeg anskaffet meg en hund av rasen alaskan malamute for tre år siden, og er mye ute på fjelltur til fots eller på ski.
Telt- og hytteturer, og skutertur med venner er det også en del av. Ifølge Bodil må man nesten ha snøskuter når man bor på Svalbard.
Hun er også en del ute på byen.
- Det er velkjent at bylivet er ganske bra her. Spesielt i mørketida når noen blir sittende værfast.
Selv om hun ikke jobber som guide hos Svalbard Outdoor Acitivities lenger, har hun fortsatt ridekurs for ungene på fritida.
- Jeg synes det er en fin hobby, sier Bodil som også var aktiv med hest da hun bodde i Salten.
25-åringen trives godt i Longyearbyen, ellers hadde det ikke blitt så mange år der.
- I perioder har jeg tenkt at jeg var lei og ville dra tilbake til fastlandet, men det er så mye utskifting av folk her, og andre ting endrer seg. Kanskje møter man noen som gjør at man ombestemmer seg og blir boende.
Bodil legger ikke skjul på at hun nå setter mer pris på en del ting som hun ikke verdsatte like høyt da hun bodde på fastlandet. Som nærheten til familie.
Foreldrene flyttet tilbake til Salten i starten av 2016, men savnet Svalbard såpass mye at de flyttet nordover igjen etter et år og har fortsatt jobb i gruveselskapet. Broren pendler fra Sulitjelma til jobb på MS «Polarsyssel» sysselmannens tjenestefartøy.
- Det er fint å ha dem her, synes Bodil.
Mange av de menneskene hun møtte i 2013, har nå flyttet tilbake til fastlandet.
- Selv blir jeg ikke så rastløs, og har flyttet litt tidligere, så jeg er vant til gjennomtrekk, sier Bodil.
Hun synes det er dyrt å bo for seg selv, i tillegg til at det er boligmangel på stedet, så etter at foreldrene flyttet tilbake til Svalbard, har hun bodd hos dem.
I løpet av årene hun har vært på Svalbard, har hun hatt mange flotte opplevelser.
- Jeg har sett mye isbjørn på tur og nært byen, men da på trygg avstand.
Den fineste opplevelsen hadde hun på en hyttetur påska 2015, ved Van Mijenfjorden der det er mye bjørneaktivitet.
- Jeg stod på trappa og pusset tennene, da det kom ei stor bamsemor med to unger gående rett forbi. Det var veldig spesielt. De bryr seg jo ikke om folk, så lenge man ikke provoserer dem, forteller Bodil.
I fjor opplevde de at en isbjørnmor med to unger kom inn mellom de to nederste husrekkene i Longyearbyen på nattestid.
- Heldigvis var det midt i uka, og da er det ikke så mye aktivitet.
Bodil forteller at hun tenker seg ekstra om når hun er ute og går, og nærmest må kikke seg over skulderen for å se at det ikke lurer noen farer der.
- Det er litt tungvint. Her oppe må man ha med så mye sikkerhetsutstyr når man er på tur, som rifle og nødpistol. På fastlandet kan man bare springe på fjellet, og da er det deilig å slippe alt ekstrautstyr. Det er en av de store kontrastene mellom hjemme og her.
Den aktive 25-åringen har jaktet etter både rype, rein og rev.
- I fjor fikk jeg innvilget søknaden om fangst på polarrev, og det var første gang jeg søkte. Da fikk jeg en rev i fella, og det var en spesiell opplevelse jeg neppe får oppleve på fastlandet. Det artige var at jeg fanget den i et område som heter Foxdalen, sier hun.
Alt av ferskvare er dyrt på Svalbard, så det kan lønne seg å jakte, selv om det kan være tungt arbeid å få dyret med seg hjem.
- En ting som forresten er spesielt med reinsdyrene, er at mange er veldig tamme. De kan komme gående imot deg, til og med inn i gågata.
Hun synes det er veldig fint å ha naturen rett utenfor døra.
- Her har man bylivet og naturen på samme plass, mens på fastlandet må man ofte velge mellom dem, sier Bodil.
Hun har fått et bredt nettverk, og har blitt kjent med folk fra hele verden.
- Det er noe å ta med seg videre i livet. Dessuten er folk som bor her stort sett glade og fornøyde, og eventyrlystne. De har valgt å være her selv, og trives man ikke, så reiser man bare.
Bodil føler at hun lever litt i en Svalbard-boble.
- Jeg har tenkt tanken om at det kanskje er på tide å ta en tur til fastlandet snart. Jeg er utdannet agronom, men får ikke særlig nytte av det her oppe, så jeg må nok ta noe mer utdanning, innser hun.
Før hun reiser, vil hun vite at hun er klar for å forlate Svalbard.
- Svalbard vil jo alltid være her, men folkene skiftes ut, og det er andre store endringer som skjer også, så det vil nok ikke være helt det samme å komme tilbake.
Det er mange fra Indre Salten som bor eller har bodd på Svalbard, og Bodil vet om flere fra Sulitjelma.
- Alle burde ha tatt et år på Svalbard, det er en opplevelse for livet, slår hun fast.
