En uskyldig handling som kan få store konsekvenser

Snart er det påske. Mange pakker bilen og setter kursen mot fjellet, hytta eller syden. 

Det er en tid for å koble av, være sammen med dem vi er glade i, og skape gode minner. For mange er det også en tid hvor mobilkameraet er flittig i bruk, og sosiale medier fylles med glimt fra påskekosen – barna som står på ski, plasker i vannet, eller nyter kakao i solveggen.

Det er helt naturlig å ville dele slike øyeblikk. Jeg forstår det godt. Vi vil vise frem det fine vi opplever sammen. Det kan gi tilhørighet, glede og følelse av fellesskap. Men i alt dette må vi ikke glemme at internett ikke er et familiealbum – det er et åpent rom, der vi ikke alltid vet hvem som ser på, eller hvordan bildene kan bli brukt.

I dag har vi teknologi som gjør det mulig å manipulere bilder og videoer på en måte som tidligere var utenkelig. 

Deepfake er et av de mest urovekkende eksemplene. Her brukes kunstig intelligens til å lime ansikter inn i videoer – ofte i pornografisk innhold – og det skjer både med voksne og barn. Et uskyldig bilde av en person i badetøy kan i feil hender bli noe helt annet.

Et konkret eksempel på dette er influenser Linnea Lødtvet, som delte et sommerlig bilde av seg selv i badetøy på Instagram. Kort tid etter ble hun offer for deepfake-porno. 

Hun hadde ikke gjort noe galt – hun hadde bare lagt ut et bilde mange av oss kunne ha lagt ut. Likevel ble hun utsatt for noe dypt uetisk og skadelig. Å si at "hun burde vite bedre" fordi hun hadde badetøy på seg, er som å si at noen ber om overtramp – og det er et farlig og urettferdig argument. 

Dette handler ikke om klær. 

Det handler om samtykke, respekt og grensene vi setter – eller burde sette – digitalt.

Personlig har jeg valgt en tydelig grense: Jeg har aldri delt bilder av ansiktet til barnet mitt offentlig i sosiale medier. 

Ikke fordi jeg tror alle andre gjør noe galt – men fordi jeg vil være på den sikre siden. 

Det betyr ikke at jeg ikke deler gleden av å være forelder. 

Jeg sender gjerne bilder til familie og nære venner når vi gjør noe hyggelig, men det skjer i lukkede rom, på trygge plattformer.

Det handler ikke nødvendigvis om om du deler bilder av barna dine, men hvordan og hvor du gjør det. 

Hvilken plattform bruker du? Hvem kan se bildene? Hva slags bilde er det – hva har barnet på seg, og i hvilken sammenheng er det tatt?

Vi må minne oss selv på at barn ikke kan samtykke til delingen av sitt eget digitale fotavtrykk. 

Det ansvaret ligger på oss som voksne. Og det handler ikke bare om å beskytte dem fra fremmede – men også om å gi dem kontroll over sin egen historie, når de en dag blir store nok til å fortelle den selv.

Så denne påsken – kos dere. 

Ta bilder. Skap minner. Men tenk dere om én gang ekstra før dere legger noe ut på nettet. 

Internett glemmer aldri, og det vi ser som et hyggelig øyeblikk, kan dessverre bli noe helt annet i andres øyne.

God påske!