70-åring vil fortsette med det som er gøy

- Det er litt komisk også,sa Ragnhild Monsen da hun skulle avslutte sommerens gjesteutstilling i Adde Zetterquist kunstgalleri på Storjord sist søndag.

Fra slutten av mai til slutten av august i år har hun vist fram 36 "billedvev og tekstile objekter" som det heter i prislisten, i gjestegalleriet og delvis i foajeen.

Det har vært 36 fargesprakende og spennende kunstverk som i pris har variert mellom 10.000 og 200.000 kroner. Det har vært veggtepper og installasjoner, og noe hun kaller "ikoner". I Ragnhild Monsens uttrykk ligner de ikke på russiske eller gresk-ortodokse helgenbilder, ei heller på grafisk fortellende figurer slik vi finner på mobiltelefonene våre, men som tekstil uttrykk med navn som "Ikon for dømmekraft", " Ikon for mange muligheter", "Ikon for det uforutsigbare" og" Ikon for lengsel".

Selv trakk hun fram "Ikon for intensjon" som har tyrens horn i seg som noe av det aller beste hun hadde gjort.

Ragnhild gjør fortellingene om arbeidene sine levende, ansiktet lever, hendene beveger seg, hele kroppen hennes er med i fortellingene, det nærmer seg dans når hun forteller.

- Intensjon er det viktigste med det vi gjør, sier hun. - Det er fokus, akkurat som oksen som er klar på tyrefekterarenaen. Hva er
intensjonen med det man tenker eller gjør?

I motsetning til forfatteren Jens Bjørneboe sin fortelling "Uten en tråd" så handler Ragnhild Monsen sin fortelling om mange tråder, tusenvis av tråder, millioner av tråder. Hennes tråder er laget av metall og nylon, ull og silke, alle slags materialer som hun forteller at hun har samlet gjennom år.

Mye av materialene hun har brukt har vært slikt som industribedrifter ellers ville kaste. De fleste av trådene hun bruker har hun farget selv. Hun begynner arbeidet med sine store tepper først med å male på gråpapir, alltid i full størrelse. Så må hun bestemme materiale og så farge garnet, trådene. Deretter er det veving på store vever hvor de malte bildene står bak.
Å produsere en billedvev, et teppe i stort format er derfor en langsom og arbeidskrevende prosess.

Ragnhild begynte sin fortelling i auditoriet på Nasjonalparksenteret for de omlag 50 personene som hadde møtt opp. Hun viste bilder av store billedvever fra begynnelsen av 80-tallet og fram til nåtid.
Utviklingen som billedkunstner begynte på Nordland kvinnelige håndarbeids-
skole på 70-tallet, et halvt års kurs, og siden på Statens lærerskole i forming.

- Aller viktigst for hennes utvikling, sa hun, var tiden som mangeårig assistent
for Synnøve Anker Aurdal som kanskje er Norges mest kjente tekstilkunstner.
- Men interessen for veving begynte allerede i matteveven hjemme på Rognan, forteller hun.

Eller kanskje kan vi se henne utstilt i et museum eller en katedral hvis vi en gang drar på tur utenfor landets grenser. Rangnhild Monsen har stilt ut Moskva og Luleå, i Latvia og Holland, England, Canada og like til i Japan, for å nevne noe fra hennes rikholdige utstillingskatalog, og nå sist på Storjord i Saltdal.

Ragnhild fortalte at gjennombruddet som tekstilkunstner kom i 1982, da hun vant en konkurranse om utsmykning av Gymnaset i Karasjok. Dette ga det økonomiske grunnlaget for å starte sitt eget verksted.
Siden har det blitt mange utsmykningsoppdrag både i offentlige bygninger, på skoler,
i militærleire og for statlige og private bedrifter.

Her i Saltdal har Dragefossen kjøpt inn verker av Ragnhild Monsen, men Saltdal kommune synes ikke å kjent sin besøkelsestid og sikret seg noe fra en av Saltdals største og mest anerkjente kunstnere.
Kanskje må vi smugtitte innom hos Drage-fossen på Rognan, eller så kan vi reise til Rikshospitalet i Oslo hvor det henger en 11 meter høy og tre meter bred billedvev/teppe ved inngangen til mor/barn-klinikken.

- Det er vanskelig å sammenlikne kunstnere og deres verker, men det er ingen tvil om at Ragnhild Monsens utstilling har vært en av de beste vi har hatt på Storjord avsluttet intendant Maria Nordnes ved Adde Zetterquist kunstgalleriet med å si.

Etter at programmet var ferdig ble det ble det tid og anledning for de frammøtte å snakke mer med kunstneren selv.

PER EILERTBJARØY