40 år og like sprek

I år er det 40 år siden musikkskolen i Sørfold ble etablert. På et kommunestyremøte 16. februar 1978 ble det vedtatt uten debatt.

Da var det gjort et godt forarbeid av en egen komité og kommunens musikk-konsulent.

- Det var en fantastisk opplevelse da vedtaket ble gjort - virkelig flott, sa Torleif Engan i intervjuet med Saltenposten forrige uke.

Sørfold var tidlig ute når det gjaldt kommunal musikkskole, rett og slett en foregangskommune. Den såkalte Sørfoldmodellen ble kjent langt utenfor kommunens grenser.

Helhetstanken gikk ut på at det skulle være et tett samarbeid mellom musikkskolen, grunnskolen og det frivillige musikklivet i kommunen.

Dermed ble det blant annet musikkopplæring og korpsøvelse i valgfagtimene.

Forrige uke kunne Saltenpostens lesere også møte jentebandet Easy, bestående av tre 15 år gamle jenter fra Straumen som alle har vært elever i kulturskolen.

De begynte å spille sammen før UKM i 2016, og fikk så god tilbakemelding da at de fortsatte å spille sammen og startet ei gruppe.

Nå har alle tre søkt på musikklinja i Bodø, og håper at de skal begynne der til høsten. Selv om de er usikre på om musikk blir en levevei, så ser de i alle fall muligheten for det, og de vil alltid ha musikken med seg som en del av hverdagen.

Elevene i kulturskolen får et innblikk i at musikk og kultur kan være mer enn en hobby og fritidsaktivitet.

Ikke bare fordi de ser hva kulturskolelærerne arbeider med, men også fordi de hører om og ser tidligere elever som både er musikere og kulturarbeidere.

En av oppgavene til kulturskolen er dessuten å veilede elever som ønsker å velge utdanning innenfor for eksempel musikk.

Leserne har også fått høre om de tre guttene fra Røsvik som går på lyd- og lyskurset.

Det er gull verdt for nærmiljøet at det rekrutteres nye lyd- og lysfolk til skolekonserter, ungdomsarrangement og annet som skjer lokalt.
Både tidligere år og i dag er kulturskolen en måte å rekruttere nye medlemmer til korps, kor og lokalt kulturliv for øvrig.

Mange av de som er med i korpsene og korene har en fortid i kulturskolen, og denne fritidsaktiviteten går gjerne i arv.

Kulturskoleleder Ragnhild Hansen og distriktsmusiker John Kristian Karlsen var begge elever i kulturskolen allerede før den ble etablert. I dag er de begge ansatt der, og underviser nye, unge og håpefulle sangere og musikere.
Ragnhild Hansen mener at det å være med i kulturskolen kan gi mestring og økt selvfølelse for elevene.

Selv betød det mye for henne å lære å spille fløyte. Det var noe hun følte at hun var god til, og det gjorde det enklere for henne å få til skolearbeidet. Den dag i dag er det fortsatt viktig for henne å spille.

Ettersom årene gikk, fikk musikkskolen vanskeligere levekår. Bevilgningene ble mindre, og det var også litt uenighet om hvor mye tid av valgfagtimene musikken skulle ta.

I dag er ikke nødvendigvis kulturskolens kår noe bedre. Kulturenheten har vært offer for budsjettkutt flere år på rad, og selv om politikerne har sagt at tilbudet til barn og unge skal skånes, har det stått i fare.

At distriktsmusikerne er ansatt og bruker deler av arbeidstida si til utøvende virksomhet, gjør det mer interessant for dem å arbeide der. Det fører også til at kulturskolelærerne kan holde et visst nivå på kvaliteten i undervisninga.
Kulturskoleleder Ragnhild mener at kulturskolen må tilbake til det den var før. De har nå en rammeplan om et sterkt samarbeid mellom skolen og kulturlivet.

Hvis det fungerer, kan man si at ringen er sluttet.