Saltenposten A/S

Saltenposten

Her startet en steinbra forretning

TYDELIGE SPOR. For over 1.200 år siden fant saltdalingene ut at berget i fjellet over Saksenvik hadde den riktige kvaliteten til å hente ut emner til kvernstein. Dermed startet en historisk og svært innbringende forretning, med eksport av kvernstein til utlandet. Her viser Finn Rønnebu fra Nordlandsmuseet fram merkene i berget. Foto: Maria E. Trondsen

Saltdalingene viste allerede på 800-tallet at de har et gründer- talent.

Saltenposten
Saltenposten A/S

Publisert:

SALTDAL: For sjuende gang går Kvernsteinsmarsjen gjennom bruddet i berget i Saksenvik. Det skjer i morgen, søndag. Her kan de som er nysgjerrige på hva våre forfedre drev på med, få servert en svært interessant bit handelshistorie.

Tydelige spor

Lokalavisen har på forhånd tatt turen for å sniktitte på bruddet. I likhet med mange andre har undertegnede gang på gang kjørt forbi skiltet ved E6 som viser «Kvernsteinsbrudd», og ikke tenkt stort over det.

Men vel oppe ved bruddet blir jeg fascinert, ja nesten satt ut, over å se de tydelige sporene etter hvordan folk før oss har jobbet for å skaffe det daglige brød.

Nord-Norges største

Sammen med konservator i Nordlandmuseet, Finn Rønnebu tar jeg turen opp til det som en gang var Nord-Norges største steinbrudd for kvernstein. Runde fordypninger over et stort område i berget gir signaler om hvor omfattende dette var.

Den utrolige historien startet allerede på 800-tallet, og varte fram til svartedauden inntok landet rundt år 1350.

- Hva var det som gjorde dette stedet så godt egnet for å hente ut kvernstein?

- Det er på grunn av bergarten som kalles granatglimmerskifer. Den er veldig egnet til kvernstein, siden de såkalte granatene gjør bergarten veldig hard. Steinen blir dermed godt egnet til å male korn. En bløtere stein vil gi steinstøv i melet, noe som ville vært uheldig for tennene.

Eksportvare

Ifølge Rønnebu ble det altså drevet mer enn lokal handel fra kvernsteinsbruddet. De største kundene befant seg i helt andre deler av landet, og historikerne mener også det ble drevet eksport med varen.

- Det ser ut som om dette var en innbringende forretning?

- At det var sterke økonomiske interesser her er åpenbart, ellers hadde det ikke vært så omfattende. Vi vet ikke så mye om eierskapet, men man tror kirken var sterkt inne i bildet på eiersiden, som en stor jordeier i tida før reformasjonen.

Rester etter brudd

På midten av 1.300-tallet stupte imidlertid forretningen, siden størstedelen av befolkningen døde av pest.

Andre steder i Nord-Norge hvor det fins rester etter brudd er i Brønnøysund, litt på Fauske, litt i Sørfold og på Hamarøy.

- Men dette bruddet er definitivt det største i hele Nordland, poengterer Rønnebu.

Malte byggmel

- For de uin
n
vidde, hva er en kvernstein?

- Den brukes til å lage ei håndkvern, som består av to steiner som ligger på hverandre, der den nederste er fast og den øverste steinen dreier rundt oppå der. Kornet legges på den nederste steinen og kommer ut som mel. Ofte må man kverne flere ganger for å få fint nok mel. Her i nord var det mest bygg det gikk i.

Kvernsteinsmarsjen

For å få mer innblikk i denne delen av historien, er Kvernsteinsmarsjen en fin mulighet. Turen passer for alle, og starter fra infotavla i Saksenvik klokka 12. Påmelding pågår fra klokka 12 og fram til klokka 13. De som deltar vil få utdelt pins. Det er også mulig å ta turen til kraftverket og få en omvisning der.

- For en mer utfordrende turvariant går det an å gå opp til Vassliheia, hvor det også ligger et kvernsteinsbrudd på 450 meters høyde, sier Finn Rønnebu.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...