Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Viktige lokalsamfunn

Viktige lokalsamfunn

GLEDER OG SORGER. De tre damene som jobber på Coopen, Margit, Birgit og Linda, er kvinner av tre generasjoner som deler gleder, sorger, erfaringer og bygdesladder. Rollene innehas av Eirin Edvardsen, Stine Mari Langstrand og Rønnaug Sundling. Foto: Maria E. Trondsen

Folkene bak Mons Petter-festivalen har klart det. De har gjort bygda til et sted man gjerne vil være.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.05.2016 kl 13:38

Folkene bak Mons Petter-festivalen har klart det. De har gjort bygda til et sted man gjerne vil være.

Ikke et trendy sted. Ikke et sted hvor man bryr seg om alt det nye innen kaffe, og hvilket merke man har på veska.

Men et sted der folk er viktige. Ja, faktisk er de viktigst av alt. Om de går i høye, grønne hæler eller scooterdress, eller om de er 18 eller 60 år.

Et sted der tradisjoner er viktigere enn trender.

Den sylferske musikalen «Damene på Coopen» trakk nesten 2.200 publikummere til tre forestillinger på Fauske i helga. Det er mer enn arrangøren hadde turt å håpe på.

Kanskje er det nettopp lengselen etter det gamle og kjente som lagde konkurranse for selveste Gullrekka

At billettprisen lå på 400 kroner, var ikke noe som stoppet folk.

Nostalgi er et viktig stikkord i «Damene på Coopen». Minnene om kooperativet. Prikker, hårsløyfer og kartonger.

Kanskje er det nettopp lengselen etter det gamle og kjente som lagde konkurranse for selveste Gullrekka en fredag kveld. Det hverdagslige, det vanlige, men innrammet i et herlig fargerikt og glanset retro-papir.

Alle som har opplevd å vokse opp i ei lita bygd, har kjent på det klamme bygdedyret, og har sett stereotypene som vandrer rundt. Baksnakking og slarv. Særlig rundt de som prøver å komme seg opp og fram.

Drukkenbolten, den pensjonerte sjømannen som forteller drøye historier. Hun som ble gravid litt for tidlig, og han som vil ut og studere.

Og så butikkdamene, så klart. De som sitter og slår inn varer i kassa på Coopen, som ser og hører alt, vet alt. Det er utgangspunktet for det hele.

Vi som er fra bygda, har vel alle opplevd hvor vanskelig det kan være å stikke seg fram. Å ville noe.

Da er du plutselig «dronninga på sola». Da får de noe å le av når du får bakkekontakt. Eller som bygdedyret vil si; lander med et brak.

Ekteparet Hugaas har gjennom manus og musikk klart å skildre de ulike skikkelsene man gjerne finner i alle bygder. Her er ikke kompliserte psykologiske rollefigurer, som hos Ibsen, men vi koser oss fra ende til annen med det som må kalles en hyllest til bygda.

Gjennom alvor, intriger, kjærlighet og humor, mest det siste.

Det er likevel ingen spøk, dette med bygda. For den er faktisk et truet sted.

Det er likevel ingen spøk, dette med bygda. For den er faktisk et truet sted

Er det noe som skulle vært vernet i samme grad som alle nasjonalparkene og LNF-områdene, så er det bygda. Og da snakker jeg om arbeidsplassene og menneskene. Ikke et overdrevet vern av natur og rovdyr, sånn at søringene skal få ha oss som naturpark.

Ikke overraskende bygges det hele rundt et kjærlighetsdrama, med intriger og konflikter. Og det er ikke mer komplisert enn at de får hverandre og at kjærligheten vinner til slutt.

Også kjærligheten til den lille bygda. Både som tema og gjennom handling.


For ikke bare har man satt livet i bygda på dagsordenen. Skildret det med dets særegenheter, gjennom vakker musikk, dans og kostymer.

Så har arrangøren gjort et genialt grep ved å blande lokale amatører og semi-profesjonelle med profesjonelle aktører fra andre steder av landet.

Får vi gleden ved å oppleve at Damene på Coopen blir en nasjonal greie?

Det gjør at det lokale kulturlivet blir løftet opp og fram, i form av korps, kor og lokale talenter. Denne musikalen kunne vært spilt i hvilken som helst bygd. Med de lokale talentene som måtte finnes der.


Kanskje får vi gleden ved å oppleve at Damene på Coopen blir en nasjonal greie?

For det er dette som er Norge. De små stedene og utkantene. Det er på disse stedene det meste av verdiskapningen skjer. Rundt de små Coop-butikkene i hver vik, på hvert nes.

Med sin hjertesmerte, sin sladder og plutselige storhet midt i det små.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Mange tårer og farvel

Forrige mandag vil jeg huske lenge.

Rolig, det vil dabbe av

I det siste er det noen tema som mer enn andre har opptatt hylekoret i sosiale medier. Dab, Rema 1000 og Mack har dominert.

På tide med noe nytt?

Om en skummer gjennom TV-guiden, kunne deler av den like greit vært fra 2007, framfor 2017.

Det er en «æpp» for alt

Det har vel aldri vært så mye hjelp å få til å gjennomføre nyttårsløftene sine.

Må det hates så mye ved tastaturet?

Asylsøkere, kvinner, politikere, kortvokste, musikere og idrettsfolk. Det er noen av gruppene som har fått kjenne på internett-hat i 2016.

Verre vær i Verret

Var været verre før?

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!