Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Til å bli tett i pappen av

Til å bli tett i pappen av

Ikea

Ikea viser sitt sanne djevelske ansikt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.05.2016 kl 21:47

Svetten siler og klokka på stereoen blinker et hånlig hint om at sengetid har kommet og gått for lenge siden.

Hunden sover i sofaen, og på TV-skjermen er Apple-TV'en bekymret for om jeg fremdeles er til stede.

Det er tredje gang på mindre enn ei uke at denne stabelen har fått varmen i meg og vel så det, så det er vel så mye varme i dette som en vedbør av samme størrelse.

Men en favn med ved består ikke av det som kjennes ut som en million esker med Ikea-logoen stemplet inn i alle hjørnene.

Det bygges nemlig kjøkken hjemme, og det er en opplevelse det nesten er umulig å la være å si noen ord om.

For det første, jeg har ikke en voldsom lang erfaring med kjøkken.

Ikke bygging av det i hvert fall.

Jeg trives godt med å være der og lage mat, men det stopper egentlig med det.

Uansett, når man bygger ut og renoverer hus, er ofte kjøkkenet en viktig del av det som blir tatt ganske tidlig. Det var i hvert fall ingen tvil om at det gamle var brukt opp og vel så det.

Så etter litt om og men og knoting med bestilling og tegning, kom til slutt bekreftelsen på at 1,1 tonn med kjøkken var på vei nordover.

Jeg ante ikke hvor mye kjøkken det dreide seg om, jeg er som sagt ikke så veldig dreven i dette faget.

Men basert på vekta, skjønte jeg at det ikke bare var ett tilhengerlass det var snakk om.

Så, tilbake til det som ga meg varmen i skrotten.

Ikke bare var det noen få flatpakkede kolli som kom, det var mange, veldig mange flatpakkede kolli.

Noe av det skjønte jeg hva var, men det er nesten litt skummelt å drive å bære inn lass på lass med pakker jeg absolutt ikke aner hva er.

Jeg lover, når hele tonnet og vel så det var kommet i hus, var det ikke nødvendig å ha varmeovnen på så veldig lenge den dagen.

Til tross for det, med alt sortert i sine respektive hauger, så var det bare å komme seg i gang med utpakking.

Og det er her, mine damer og herrer, at Ikea virkelig viser sitt sanne djevelske ansikt.

For om det er mye når det ligger pent pakket i pappen sin, så er det nesten ikke mulig å ta inn over seg hvilke enorme menger varer det er snakk om når alt er pakket ut.

Å skru sammen skap er overkommelig.

Å bo sammen med 20 kubikk med pappesker er det verre med.

Da jeg og min bedre halvdel begynte å pakke ut skuffer og frontene på skapene, gjorde det ikke akkurat tingene bedre.

TV'en var så vidt synlig bak et fjell med «Metod», «Maksimera» og «Tingsryd».

Ute i den nye stua ligger «Variea» og «Utrusta». Jeg aner ikke hva det er ennå, men du kan banne på at det ligger godt innpakket i papp.

Det var til slutt ingen vei utenom. Det måtte ut av huset, og det litt faderlig fort.

Jeg er kjent som en kanskje i overkant positiv person, men akkurat da skal selv jeg innrømme at det satt langt inne å se framover mot et ferdig kjøkken.

Etter mye banning og sniking mellom ruller med isolasjon og legoklosser, kom all pappen til slutt ut på gårdsplassen.

Ute av syne, ute av sinn. I hvert fall for noen timer.

For som en fin avslutning på det hele, hadde vinden i løpet av 17. mai-natta tatt tak i det tidligere omtalte papp-fjellet, og kastet det ut over veien.

Jeg må be om unnskyldning til de i Tyriveien på Rognan som måtte synes at det var i overkant rotete på grusen. Det var ikke med vilje.

Så da kom varmen nok en gang, når alt måtte samles sammen igjen for å legges på hengeren.

Nå gjenstår det bare å rive det gamle, og få inn det nye.

Jeg ser veldig, veldig fram til det.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!