Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Rock, skuter og båtkontor

Rock, skuter og båtkontor

GAMLE MINNER. Denne uken er det mye jubileumsstoff i avisen. I arbeidet med artiklene strømmer minnene på, som om den gangen vi framkalte film i kjelleren. FOTO: Eva S. Winther

Det er spennende å jobbe som journalist, og jeg har mange gode og spesielle minner fra mine 13 år i avisen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.04.2015 kl 10:52

I de tre utgavene av Saltenposten denne uka, kan du lese om tidligere ansatte sine minner fra tiden i avisa. Dette er en av måtene vi markerer 20-årsjubileet til Saltenposten på.

I tillegg har vi mye annet jubileumsstoff i avisen, som historiske artikler, et møte med trofaste lesere og små intervjuer med oss ansatte.

På lørdag kan dere møte noen av oss på stand på Amfi, og på ettermiddagen er du kanskje en av de heldige som har fått gratisbillett til jubileumsshowet vårt i Fauske kino.

Mitt første ordentlige møte med Saltenposten var tidlig på året i 2000. Jeg stakk innom kontorene i Vollgata for å spørre Arild Bjørnbakk om det var mulig å få praksisplass i avisen.

Da hadde jeg gått et halvår på journalistutdanninga i Bodø, og tenkte det hadde vært kjekt med praksis i lokalavisa hjemme.

Kort fortalt la redaktøren til rette for at jeg skulle få praksisplass, og jeg fikk også et frilansoppdrag med meg ut døra. Du snakker om å bli tatt imot med åpne armer!

Mine første artikler i avisa handlet om Fauske/Sprints damelag og lagets supporterklubb. Tro det eller ei, jeg som så sjelden skriver sportssaker i dag...

Bildene ble tatt med mitt nylig innkjøpte, pent brukte Nikon speilreflekskamera, med god gammeldags film i.

Jeg måtte framkalle filmene i kjelleren på avishuset, men så vidt jeg husker så hadde vi en scanner som vi la inn bildene på pcen med. Det var nok litt mer arbeid med bildene tidligere.

Den våren hadde jeg seks ukers praksis i avisa, og det samme hadde jeg på høsten samme år.

Jeg husker så vidt to av oppslagene jeg skrev, det vil si artikler som får den største plassen på avisens forside.

Det ene handlet om en rusundersøkelse i videregående skole, og den andre var om alle bandene som har sitt opphav i Saltdal.

Siden den gangen har jeg hatt en svakhet for bandet Svartedauens sang «Bærre på jævel»...

Da jeg var ferdig på journalistutdanninga, fikk jeg tilbud om jobb i Saltenposten. Samtidig kom jobbtilbudet fra Nordlandsposten, der jeg hadde tatt en del kveldsvakter og helgevakter i løpet av studiet.

Det endte med at jeg ble ansatt i Nordlandsposten, men utlånt til Saltenposten. Da avisene i Bodø ble slått sammen tidlig i 2002, kom det på nytt tilbud fra Saltenposten, og siden har jeg vært her.

Når jeg tenker tilbake på disse 13 årene i avisen, er det utrolig hvor mange interessante folk jeg har møtt, hvor mye jeg har lært og hvor mange steder jeg har vært som jeg neppe hadde reist til hvis jeg ikke var journalist.

Jeg husker godt da jeg laget reportasjer om folk som jobber på natta, og fikk se på Nexans hvor tynt et bredbånd faktisk er!

Folk har vist meg tillit, sluppet meg inn i deres liv og fortalt meg sine historier. Det setter jeg stor pris på.

En av historiene jeg vil dra fram spesielt, er den om Tiril som stod på trykk i mars 2010. Jeg fulgte den lille jenta med Downs syndrom fra frokosten, gjennom barnehagedagen og hjem igjen, og foreldrene fortalte ærlig om sine opplevelser og erfaringer med et barn som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen.

Et tema som jeg kanskje er spesielt opptatt av er psykisk helse, og jeg syntes det var stort av Ellen Olga Torsdatter å fortelle om hvordan det er å ha en bipolar lidelse, da jeg skrev om det høsten 2013.

Litt senere samme år stod hun på scenen i Fauske kino og fortalte sin historie foran kjente og ukjente, venner og fagfolk.

Det er spennende å jobbe i Saltenposten. Yrket mitt har tatt meg opp på fjell, til veiløse bygder og langt inn i grenseland.

Jeg har fått skyss med snøskuter, hatt kontoret med meg inn i byssa på en båt og vært på lufta på lokalradioen mens jeg kjørte hest og slede.

Det er ingen kjedelige dager for en som jobber som journalist i lokalavis. I alle fall ikke her.

Saltenposten er kommet for å bli, og jeg ser fram til mange spennende år framover med og for dere lesere.

Fortsett å tipse oss, dele av dere selv og gi oss tilbakemelding. Vi trenger dere!

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Interessante svar fra ungdom

Saltenposten skrev i lørdagens avis om resultatene av spørreundersøkelsen Ungdata på Fauske. Den var oppe i Ungdomsrådet forrige uke, og lederen av rå...

Ikke glem å se etter lys

Det er lett å bli deppa når mørketida setter inn. Men under den mørke høsthimmelen finnes det utrolig mange lyspunkter.

En fornyelse

Enkelte dro på smilebåndet da vi fortalte i Saltenposten om de ambisiøse planene til Fauske hotell.

Takk for turen!

Tar du det som en selvfølge at turen du går er skiltet og tilrettelagt?

Grønt er skjønt

Nordmenn har et kjøttforbruk som resten av verden ikke kan kopiere.

Å snu en dårlig dag

- Det er de valgene som blir gjort på dårlige dager som avgjør om du blir en vinner eller ikke.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!