Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Pumpetitten pumpetatten

Pumpetitten pumpetatten

Om man må ty til flaskemating er det dessuten en fin mulighet for pappaen til å knytte bånd med minsten også. FOTO: Frida Kalbakk

Åssen går det med amminga? Det var kanskje det spørsmålet jeg fikk oftest etter at minsten kom til.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.07.2016 kl 08:18

Åssen går det med amminga? Det var kanskje det spørsmålet jeg fikk oftest etter at minsten kom til.

Det var også det spørsmålet jeg syns var vanskeligst å svare på. Amminga gikk ikke etter planen.

Klokka var litt over halv to på natta da jeg var blitt mamma for første gang. Pjokken veide så vidt over to kilo. De på sykehuset var rask med å gi han næring, morsmelkerstatning.

Han kom fire uker før tida og var prematur. I slike situasjoner er det vanlig å bli pålagt mating hver tredje time. Nettopp fordi babyen ikke skal miste for mye av fødselsvekten den første uken. Det har jeg full forståelse for. Det jeg ikke forstår er alt stresset som blir rundt.

Jeg kom meg i seng etter fødselen 4.30, og klokka 7 kom barnepleierne inn på rommet med det lille vesenet jeg plutselig har ansvar for. Minsten sutta, men der var det ikke akkurat mye å bli mett på.

Noen dager etter fødsel ble minsten gradvis gylden. Han så ut som om han hadde vært på Syden-tur uten oss. Gulsott er vanlig, men også noe som ofte går over med rikelig væskeinntak.

Siden jeg fortsatt ikke hadde noe å tilby, økte mengden på erstatningsmat ytterligere.

Både gulsotten og all maten gjorde han døsig. Og amminga var ikke så lett siden han sovna hele tiden. Ikke kunne jeg amme så lenge jeg ville heller, siden det kunne gå utover tidsskjemaet.

Når jeg ikke ammet, måtte jeg pumpe. Ti minutter på hver side. 20 minutter amming på hver side, pluss 20 minutter pumping til sammen, da er vi oppe i én time. I tillegg måtte jeg begynne å vekke han litt før neste matintervall, slik at tida ikke dro sånn ut.

Mellom der skulle jeg ha tid til å hvile meg, sove litt. For stress hjelper virkelig ikke på melkeproduksjonen.

De veide han før amming og etter amming, og førte skjema over hvor mye han fikk fra meg hver gang. Hvert gram var en seier. Jubelen sto i taket den natta jeg hadde et par runder hvor jeg var oppe i 18 gram.

Etter en snau uke fikk vi endelig dra hjem. Betingelsen var kontrollveiing og sjekk av gulsotten.

Melka var fortsatt ikke kommet for fullt. De ga meg en spesial-nesespray som skulle hjelpe, akupunktur og hele pakka. Men jeg måtte for all del ikke stresse.

Etter noen dager hjemme var det fortsatt ikke nok melk fra meg å oppdrive. Jeg pumpet i eninga.

Jeg fikk beskjed om å pumpe annenhver time, i en time. På natta kunne jeg la det gå tre timer i mellom. Jeg sov nesten ikke og jeg slappet definitivt ikke av. Jeg fikk vondt i ryggen, stiv nakke og skuldrene oppunder øra. Jeg var så stressa.

- Det må du ikke bli, sa folka på sykehuset.

- Du må slappe av. For hvis ikke kommer ikke melka.

Jeg hadde nesten ikke kontakt med minsten engang. Jeg satt jo med pumpa i hånda hele tiden. Jeg følte meg som ei ufungerende ku.

Jeg måtte nærmest be om tillatelse til å prøve å kun amme minsten, og ikke blande inn erstatninga. I håp om at det ville øke produksjonen.

Som en slags «test» satt jeg på ammeklinikken og pumpet. De ville se hvor mye melk jeg faktisk hadde.

Stressnivået økte og satte en stopper for melkeflyten. 20 usle milliliter lå og skvulpet nederst i den store flaska. Det var ikke nok. Legen ga ikke klarsignal.

Det kom til et punkt hvor jeg til slutt måtte ta et valg. Hele opplegget spiste meg opp, og jeg kjente ingen steder at jeg var så glad og fornøyd jeg burde være i en slik situasjon.

Det er noe som heter barseltårer, men når de går over til å bli mer alvorlige tårer, da er det viktig å ta grep.

Jeg hadde nok oddsen litt mot meg. Litt prematur baby, sugesvak, sen melkeproduksjon og slapphet på grunn av gulsott. Da går det ikke på skinner.

Ja visst er amming bra. Men det skal ikke være amming for enhver pris. Det er dessuten ikke noe mindre kos om man ikke ammer, det blir bare litt annerledes.

Dessuten får jo pappaen en unik mulighet til å knytte tettere bånd med nurket også.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!