Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Nummer 80 på brystet

Nummer 80 på brystet

ALDRI FOR SENT. Det er vel aldri for sent å debutere i et skirenn. Arkivfoto: Sylvia Bredal

Så har jeg gått mitt første ordentlige skirenn i en alder av 40 år. Takket være minstemann på syv år. Og en fotballtrener...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.04.2016 kl 09:56

Og jeg rister litt på hodet.

For hadde jeg som tjueåring sett meg selv lørdag kveld, der jeg sto og preparerte ski, så hadde jeg antagelig gitt meg selv en knyttneve i rett fleisen. Eller ledd meg i hjel.

Da skjønner dere bildet. Jeg er ikke vokst opp i noe skifamilie, og klarte meg helt fint uten skigåing i mange år... Men så flytta jeg nordpå og traff en kar som etter hvert som ga meg ski i julegave...

I forrige uke kom oppfordringa fra fotballtreneren til min datters lag om at de skulle gå Valnesfjord rundt - i trimklassen, en trivelig søndagstur på ei mil. Med sekk og pauser - om ønskelig. Han fikk med seg 11 jenter på startstreken, og det er ikke verst!

Siden jeg uansett skulle kjøre datteren oppover til senteret, så foreslo jeg til min sønn dagen før at vi skulle hive oss med. Jeg lokket med startnummer, premie og kafé etterpå. Han var lunken.

- Jeg har heller lyst å være inne og bygge på Titanic (i lego red.anm.), argumenterte han.

Søndag morgen er en travlere morgen enn en vanlig søndag. Gutten bestemmer seg først for å være hjemme, og deretter bli med da jeg sier vi ikke trengte å delta i rennet, men rusle oss en egen tur fra Røde Kors hytta uten nummer.

På bilturen opp til senteret har han ombestemt seg. Han vil gå med nummer likevel, og er tydelig spent da han står i kø for å melde seg på og få startnummer.

Men nå begynner moderen å få tvilende tanker om dette er det riktige å gjøre likevel. I påska var han temmelig godt fornøyd og ferdig med ski etter en tre kilometers tur.

Jaja, tenkte jeg. Går det helt på tverke, så får vi bryte. I verste fall må vi hentes med skuter en plass når det begynner å skumre...

Startklar er han lenge før den oransje startpistolen knaller av. - Hvorfor kan vi ikke bare starte nå med en gang?

- Nei, for speaker sier at vi ikke får starte før 1030.

- Skal vi gå i turklassen eller trimklassen?

Undertegnede glemmer stadig vekk hva som er hva og svarer først feil, før jeg blir korrigert av sidemann.

I sidesynet ser jeg flere som smører skiene sine med rødt, og flere andre er i gang med å varme opp i skisporene ved senteret.

Men så går skuddet av og vi er i gang. Jeg oppfordrer raskt gutten til å ikke å gå for fort, for vi skal gå langt. Før vi er kommet oss til Røde kors-hytta spør han om vi er kommet halvveis...

Han legger merke til småkryp i sporet, og synes føret et trått. Og det er det. Slush-snø og litt regn i lufta av og til.

Etter å ha krysset ei bru ved Røde kors-hytta får vi øye på seks flotte svaner nede ved elva. Vi må stoppe opp og betrakte dem. Det går oppover, bortover og nedover. Syvåringen har smørefrie ski, og han er ikke fornøyd med farta i nedoverbakkene. Dermed må jeg dytte og dra litt.

Etter hvert blir vi tatt igjen av søstera og laget, og da går tempoet opp betraktelig.

Vi henger på dem et stykke, går forbi når de har pauser, og blir tatt igjen. Endelig dukker saftstasjonen opp, og minstemann heller i seg to kopper varm, rød saft.

Han får skryt for at han deltar og vi er kommet halvveis.

Men deretter så går det trått. Jammen godt at vi har litt godteri i lomma. Og heldigvis møter vi da noen han kjenner i sporet. Plutselig dukker de seks svanene opp flygende over oss. Nok en naturopplevelse.

- Skulle ønske jeg var en svane, sier min sønn - som begynner å snakke om «Nils Holgerssons forunderlige reise».

Nede ved Jordbru så er gutten sliten i beina og sliten av å holde fast i stavene. Vi kommer oss altså i mål, før arrangementet blir pakket sammen. Og han er temmelig stolt over både premie og pins. Kake, cola og pølse med brød smaker ekstra godt etter debut-mila.

Om vi går igjen? Aner ikke, men en opplevelse det sitter vi igjen med!

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Interessante svar fra ungdom

Saltenposten skrev i lørdagens avis om resultatene av spørreundersøkelsen Ungdata på Fauske. Den var oppe i Ungdomsrådet forrige uke, og lederen av rå...

Ikke glem å se etter lys

Det er lett å bli deppa når mørketida setter inn. Men under den mørke høsthimmelen finnes det utrolig mange lyspunkter.

En fornyelse

Enkelte dro på smilebåndet da vi fortalte i Saltenposten om de ambisiøse planene til Fauske hotell.

Takk for turen!

Tar du det som en selvfølge at turen du går er skiltet og tilrettelagt?

Grønt er skjønt

Nordmenn har et kjøttforbruk som resten av verden ikke kan kopiere.

Å snu en dårlig dag

- Det er de valgene som blir gjort på dårlige dager som avgjør om du blir en vinner eller ikke.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!