Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Når hjertet forsvinner

Når hjertet forsvinner

 

Når barnedrap bagatelliseres og rettferdiggjøres, da er vi alle i trøbbel.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.12.2016 kl 10:57

I likhet med alle andre i landet, fikk jeg høre om dobbeltdrapet i Kristiansand om kvelden mandag denne uka.
To nordmenn var drept med kniv, med bare noen få minutters mellomrom. Det var i hvert fall det rapportene sa til å begynne med.

Jeg grøsset med tanken, som sikkert alle gjorde. Følelsen av knivdøden har alltid gitt meg en sølvfarget smak i munnen, som bare tanken på stål i kjøtt kan frambringe.

Jeg tror det er en forferdelig måte å møte døden på.
Å kjenne at livskraften bokstavelig talt renner ut av deg, å vite at slutten er bare noen uunngåelige minutter unna.

Jeg tror jeg hadde blitt veldig redd.

Ingen skal behøve å føle redsel når livet nærmer seg slutten.

Dessverre tenker vi ikke alle med medfølelse.
For det gikk ikke lang tid før det rant over på internett med teorier og konklusjoner om at dette måtte være en asylsøkers verk, for vi nordmenn er visstnok ikke kapable til slike ting.
Til og med politikere, som en stortingskandidat for Demokratene, hadde sitt å komme med.

«Gjør vel ikke noe at Hassan ble tatt av dage. Han var sikkert en fremtidig terrorist. Men urettferdig kvinnen, Tone Ilebekk, ble en tilfeldig offer».

Så var gjerningsmannen, eller barnet om du vil, en 15 år gammel etnisk norsk gutt fra et kristent miljø.

Først var jeg skadefro. Så var jeg tom.
Etter det var jeg bare lei meg.

Torsdag morgen gikk det en reportasje fra Urix på TV i stua hjemme.

Jeg skulle på jobb, men ble sittende å se noen minutter på bildene fra en helt annen tilværelse enn det jeg trenger å forholde meg til hjemme i Saltdal.

«Vi advarer mot sterke bilder»

Det er ikke nødvendigvis noe som biter så mye lenger, vi har sett så mye tragisk på skjermen at jeg ikke ofret det en tanke.
Reportasjen fra invasjonen av Mosul i Irak startet som de alltid gjør.

Knuste hus og støv overalt. Folk som løper, folk som roper.
Jeg tror jeg har hørt mer arabisk roping enn snakking. Det er vondt å høre på, rett og slett. Det høres ut som fæle ting blir ekstra ille.

Tre barn bæres inn på et feltsykehus i en forlatt villa. Et hus som ville vært vakkert, selv i Norge.
De to eldste er redde, men ikke livstruende skadd. Faren holder dem i hånda og ser opp mot himmelen.
«Hva har disse vakre barna gjort deg? Hvorfor?»

Svaret kommer aldri.

Men det gjør beskjeden om at han må komme inn i neste rom. 2-åringen som lekte i hagen for en time siden, er ikke i denne verden mer.

Den store og kraftige mannen må brøyte seg imellom alle som står rundt sykesenga, han trygler om å få holde henne en siste gang.

Bildene av bunnløs sorg for den vevre lille livløse kroppen i de store hendene er uutholdelige å se på.
Ingen skal få bagatellisere dette. Aldri skal drap på barn marginaliseres.

Tårene som renner ned kinnet, er umulige å holde tilbake.

Jeg gråter for jenta i Irak. Jeg gråter for Jakob Abdullahi Hassan og Tone Ilebekk.
Jeg gråter for 15-åringen som har ødelagt sitt eget liv for alltid.

Men aller mest gråter jeg av at jeg aldri kommer til å forstå hvordan tenkende voksne mennesker i dette landet kan få seg til å si at et barn fortjener å dø fordi de har en annen farge enn det vi har.
Prøv å tenk over om det var ditt barn som ble pakket inn i likposen. Prøv å tenk på alle andres likegyldighet og til og med hat til dette barnet.

Når hjertet forsvinner, og vi ikke lenger ser noen andre enn oss selv, da dør vi alle sammen.

Aldri glem det.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Plastposer - få det bort!

I løpet av 30 år kan det være mer plast enn fisk i havet.

Vi er bra heldige

Muligheten er der, nesten rett utenfor stuedøren din.

Å gi noen en sjanse

Hvordan er det egentlig å komme ut fra soning i fengsel, og føle på at man her helt på bar bakke?

 
En omstridt avgift

Til høsten er det ti år siden vi fikk den første parkeringsavgiften i Fauske sentrum. En omstridt avgift som også har gitt mye positivt for sentrum. ...

- Dette er et overgrep

Hvorfor må Norge være først ute med å velge DAB i stedet for FM?

Har du en drøm?

Det er stort sett bare du selv som står i veien for dine drømmer.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!