Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Når hånda må slippes

Når hånda må slippes

 

Livets reise har akkurat lagt ut på en ny etappe.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.08.2016 kl 11:19

Jeg husker ennå lukta av nymalt skolebygg, knapt tørket etter en siste innspurt med malerkosten noen dager før skolestart.

Frøken smilte fra trappa sammen med alle de andre lærerne, og vi sto sammen i skolegården, alle som skulle begynne i første klasse.

Det var som om verden plutselig ble et stort hakk større på veldig kort tid.
Som om hamskiftet var gjort på én eneste dag.
Fra nå av var det ikke bare tull og tøys lenger, nå måtte jeg være flink og ta litt mer ansvar selv.

Når jeg tenker på at det er tretti år siden nå, er det nesten litt skummelt hvor levende minnene er.
Den følelsen av å være på vei til noe, å endelig skulle bli en av de som ikke bare var en liten unge lenger, det var noe helt for seg selv.

Der og da tenker man ikke mye på at dette er hverdagen du skal forholde deg til i de neste 12 årene, i hvert fall ikke som noe annet enn noe fryktelig spennende.

Uansett, så langt fram i tid kan man ikke helt forstå når man er klar til å bli skolegutt.

Tretti år etter min opplevelse av første skoledag, fikk jeg oppleve den på nytt denne uka.
Sammen gikk vi, jeg, mammaen og gutten som skulle bli ekstra stor denne dagen.

Det er rart å tenke på, men nok en gang ble jeg tatt på senga over hvor kjapt hjernen er i stand til å finne fram til tider og minner som ikke har vært framme i lyset på mange år.

Smilet og stoltheten av ny skolesekk, nye sko og nye muligheter skinte om kapp med sola på vei mot skolebygget.
Den samme lette sjenerte følelsen jeg også hadde da jeg møtte opp på Hauanskolen i 1986.
Gleden av endelig å få sitt første friminutt, over utdelte fargeblyanter og skolemat.

Alt sammen selve definisjonen på skrekkblandet fryd.

Det å skulle forlate poden på skolen som voksenperson for første gang er noe av det mest spesielle jeg noensinne har opplevd.

Skummelt fordi bekymringen om dette kommer til å gå bra selvsagt ligger og vaker tungt i overflata.
Men med en enorm glede også, fordi det er en selvstendighetserklæring som nesten aldri kommer til å overgås gjennom årene som kommer.

Tenk deg å kunne stille opp med så blanke ark som det barna våre gjør første skoledag. Tenk på alle mulighetene som ligger foran dem.

Jeg vet at jeg aldri vil klare å få fram hvor viktig det er å nyte skoletida. Det er liksom ikke meningen heller.
Men bare tanken på hvor denne reisen kommer til å ende, gir meg et stort smil om munnen hver eneste gang.

Det er faktisk nå det hele begynner, og begynner for alvor.

Så jeg håper alle de nye og håpefulle der ute får en fin skolegang gjennom de neste årene.

En tid fylt med oppturer og skuffelser, med glede og sorg.
Jeg håper de får kjenne følelsen av å mestre noe for første gang.
Jeg håper de får oppleve klamme småkjærestehender på klassefest.

Jeg håper og tror, for så mye mer kan man ikke gjøre.

For hånda må slippes en dag.

Heldigvis må den det.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Ikke glem å se etter lys

Det er lett å bli deppa når mørketida setter inn. Men under den mørke høsthimmelen finnes det utrolig mange lyspunkter.

En fornyelse

Enkelte dro på smilebåndet da vi fortalte i Saltenposten om de ambisiøse planene til Fauske hotell.

Takk for turen!

Tar du det som en selvfølge at turen du går er skiltet og tilrettelagt?

Grønt er skjønt

Nordmenn har et kjøttforbruk som resten av verden ikke kan kopiere.

Å snu en dårlig dag

- Det er de valgene som blir gjort på dårlige dager som avgjør om du blir en vinner eller ikke.

Når kveldene blir mørke

Jeg liker høsten. Skikkelig godt, faktisk.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!