Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Når «alt» irriterer

Når «alt» irriterer

 

At en eller annen ivrig dugnadssjel blir den stakkaren som må plukke opp et lass med hundeskitt er ikke greit.

Tekst:

Publisert:

Irritasjon kan være så mangt. En kan ha irritasjon i huden for eksempel. Lett irritasjon kan føre til hovne områder og sår.

Men først og fremst tenker jeg på irritasjon som noe mentalt. Og om den irritasjonen ikke går over, kan den føre til sinne.

Jeg liker å tenke på meg selv som en tålmodig person. Men jeg må bare bite i det og si det som det er. Jeg er nemlig ikke det i så stor grad som jeg selv har trodd.

Om jeg er på ferie for eksempel kan jeg ha verdens beste tålmodighet. Da gjør det meg ingenting om flyet er forsinket, så lenge det ikke får følgefeil. Det gjør meg ingenting å stå i kø. Det gjør ingenting om maten ikke smaker super, og jeg klarer meg helt fint uten internett og telefon.

Men sånn til det daglige er jeg fullt klar over at jeg har mye å gå på.

Jeg er mye ute i friluft og registrerer til dels mye hundeskitt i veikanten. Men det er faktisk noe som er hakket mer irriterende.

Det er de hundeeierne som klarer å plukke opp møkka, men av en eller annen grunn ikke klarer å bære med seg posen til nærmeste søppelkasse.

Den verste jobben er jo gjort allerede. Hva er det de innbiller seg? At de små sorte posene på mystisk vis skal forsvinne av seg selv?

Helt meningsløs latskap og ansvarsfraskrivelse er utrolig irriterende. At en eller annen ivrig dugnadssjel blir den stakkaren som må plukke opp et lass med hundeskitt er ikke greit.

Folks mobilbruk irriterer meg. Hvordan man rømmer inn i den digitale verdenen hele tiden for å dokumentere hva de holder på med for øyeblikket.

En kan sitte ute å spise middag med en liten gjeng, og nesten samtlige bruker ventetiden på å trykke på telefonen. For meg virker det nesten som om det er et påskudd for «å slippe» småpraten med andre.

Jeg syns det er på grensen til uhøflig. Det går dessuten fint an å utføre en handling uten å sende en snap, legge det ut på Facebook eller hashtage i øst og vest på Instagram.

Om jeg drar på matbutikken for å gjøre unna storhandelen og blir møtt med mange tomme hyller. Da blir jeg irritert. Der jeg pleier å handle er det komplett umulig å bli klok på når de har varelevering, for det er like forbannet tomt uansett hvilken dag jeg er innom.

Det hjelper heller ikke om de få grønnsakene de har igjen er halvråtne, eller i verste fall blitt grønne når de skulle vært røde.

Folk som ikke hører etter er irriterende. At man føler man fører en samtale med seg selv og kun får små grynt til svar, eller om man må gjenta ting hele tiden.

Eller folk som tar så mye plass, mentalt sett, at det er slitsomt å oppholde seg i samme rom. Og folk som det ikke går an å diskutere med, fordi de alltid har en oppfatning om at de sitter på fasiten.

Bilister som gir totalt blanke i gangfelt, slik at man stadig tar en sjanse når man krysser veien er heller ikke noe jeg liker spesielt godt.

Enda verre er det om det er vann i veikantene. Vann som veldig lett kan sprute utover alt om de kjører forbi i høy hastighet.

Lista er lang. Kanskje til og med uendelig.

Greia er at jeg er fullstendig klar over at det er vel så mye jeg som må endre meg, og ikke bare folka som gjør irriterende ting.

At jeg lar meg irritere er nok ganske irriterende for andre. Og jeg gjør helt sikkert ting jeg også, som folk rister i hodet av.

Slik irritasjon bidrar nemlig til unødvendig stress. Noe jeg fint kunne klart meg uten.

Det er rett og slett litt irriterende at jeg ikke klarer å la være å la meg irritere.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Når hjertet forsvinner

Når barnedrap bagatelliseres og rettferdiggjøres, da er vi alle i trøbbel.

Matens mektige måned

Desember det er liksom smaken og matens måned. Og ikke minst kanskje den måneden med flest tradisjoner.

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!