Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Minner fra bestefar

Minner fra bestefar

HISTORIE. Interessen for lokal krigshistorie virker som om den øker. I Røsvik har for eksempel skolen og Løkta barnehage hatt det lokale kystfortet som prosjekt, og ryddet det fram i lyset igjen. Arkivfoto: Eva S. Winther

De eldre i familien din kan ha mye spennende å fortelle.

Tekst:

Publisert:

Denne uken ville den ene bestefaren min ha fylt 100 år dersom han fortsatt hadde levd. 93 år ble han, og var klar i hodet til det siste. Han hørte dårlig, og han så ikke så godt heller, men det er jo ikke uvanlig i den alderen.

Siste gangen jeg traff ham, var han fast bestemt på at han skulle trene seg opp igjen etter et slag, og han ville begynne med å tusle litt fram og tilbake ute på balkongen.

I år er det 75 år siden andre verdenskrig brøt ut i Norge, og 70 år siden krigen var over.

Så lenge jeg kan huske, har det hengt en innrammet hilsen og et bilde av Kong Håkon og den gang Kronprins Olav på veggen hjemme hos besteforeldrene mine. Og en medalje.

Det tilhørte bestefaren min. Han var med i Stein-organisasjonen, en motstandsgruppe i Bergen. Han og over 200 av de andre ble tatt til fange av nazistene og etter hvert brakt til fangeleirer i Tyskland.

Bare tre av fire overlevde. Bestefaren min var heldigvis en av de som kom hjem med de hvite bussene.

På veggen hang det også et avisutklipp, et intervju med bestefaren min fra et år det var et rundt jubileum for frigjøringen.

Som leder i Aktive krigsdeltakeres forening, var han en kjent person i miljøet, og ble intervjuet i en av Bergens aviser om den gang da.

Han fortalte aldri om tiden i fangenskap til meg. Men så spurte jeg heller aldri om han kunne fortelle om det.

Kanskje var jeg ikke så interessert, eller så hadde jeg ikke lyst til å høre om det. Kan hende ante jeg at han ikke hadde lyst til å snakke om den tiden selv.

Det var ikke det at han ikke fortalte om livet sitt. For han kunne villig vekk komme med andre anekdoter, som da han syklet ned trappene fra Johanneskirken, og ble stoppet av en politimann. Eller om da han syklet fra jernstøperiet etter jobb hver dag og helt opp til Fana for å bygge på huset sitt.

Kanskje ikke så rart at han hadde et lite glasskap fullt av små pokaler fra ulike idrettsprestasjoner.

I tillegg til at han må ha hatt en sterk vilje til å overleve tiden i fangeleiren, må han ha hatt god helse.

Det var ikke alle som hadde tennene sine i behold etter lang tid uten ordentlig stell. Men det hadde bestefaren min, og jeg har fått høre i ettertid at jeg må ha arvet de sterke tennene fra ham.

Selv nå, 70 år etter at andre verdenskrig var slutt, er interessen for krigshistorien der. Krigen vil aldri bli glemt, og jeg har tvert imot inntrykk av at interessen øker.

Stadig yngre folk blir interessert i slektsforskning og lokalhistorie, inkludert andre verdenskrig. Det er kanskje rett og slett blitt lettere å prate om krigen nå så mange år etterpå.

En venninne av meg skrev nylig på Facebook at hun holdt på å bli alvorlig bitt av slektsforskningsbasillen.

Hun hadde tilbrakt flere timer sammen med besteforeldrene sine for å høre historier om slekta.

Jeg fikk aldri spurt den andre bestefaren min om hans opplevelser under krigen heller, før han døde. Men han fortalte gjerne om andre episoder fra livet sitt, som fra oppveksten på Hamarøy.

Heldigvis har jeg to bestemødre fortsatt, som jeg kan spørre om krigen eller andre ting de har opplevd. Farmor her på Fauske lå for eksempel nede i en grøft og så på at tyskerne bombet Fauske sentrum.

Fikk du lyst til å spørre noen i familien din om deres eller slektens historie?

Da kan det være lurt å gjøre det nå, og ikke vente til senere. For da kan det være for sent.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!