Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Min side av baren

Min side av baren

 

På en måte ser jeg på meg selv som ei vaktbikkje bak baren. Men vær nå grei, vent på tur i stedet for å plystre på meg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.11.2015 kl 19:06

Mandag morgen, du står opp og drar på jobb. Fredag kveld kan du slappe av.

Uansett hva yrket ditt er, så er sannsynligheten stor for at arbeidstimene er fordelt utover ukedagene.

I helgene skal man slappe av. Gå ut og spise og kanskje ta seg ei velfortjent øl eller to. Kanskje dette strekker seg til en festlig, alkoholisert kveld på byen med godt selskap.

Akk ja, så deilig det er å ha fri i helgene, og more seg på den sjanglende siden av baren.

Men hva med dem som står bak baren? De som springer fra ene til andre siden a baren, utrustet med lime og tonic-vann? Hva med de edru bartenderne?

Hva med meg?

Jeg har jobbet på den edru siden av baren i over to år nå. Etter så lang tid kan jeg holde handa over hjertet og si at jeg har sett det meste.

Det har vært en merkelig opplevelse, men samtidig så givende som bare en utelivsjobb kan være.

Som bartender er man aldri bare en person som skjenker i glassene. Jeg er velkomstkomiteen, underholdningen, en ny venn og en danser. Noen ganger tror visst folk at jeg er en hund.

Og de plystrer på meg.

Jeg mikser sammen gin og tonic mens jeg beveger kroppen til den øredøvende musikken. Plutselig blir jeg stående og smile.

Jeg blir personifiseringen av en solstråle og lyser opp min egen kveld, i håp om å lyse opp kvelden for andre.

Dette smitter ofte over på mine kolleger og gjester lettere enn omgangssjuka.

Servert på is med et smil.

Men selv om jeg logrer med halen er ikke det en grunn til å plystre på meg som en valp i et hundehus.

Som bartender har jeg også et ansvar når det kommer til over-skjenking. Det er min jobb å følge med gjestene slik at de ikke får for mye innabords.

Personlig er jeg nærmest bedøvd for synet av berusede mennesker.

På torsdag kveld var jeg på kurs om over-skjenking og vold. Heldigvis har jeg opplevd lite vold på de utestedene hvor jeg har jobbet.

Som bartender skal jeg skal ta avgjørelser og fullføre en handlet på kortest mulig tid. Servert på is med et smil. Hver gang.

Alkoholinntak, også lave, går hand i hand med vold - rettere sagt hand i ansikt.

Det er min jobb å invitere og oppmuntre god stemning i lokalet. Hvis jeg er med på å skape god stemning, kanskje færre vil føle trangen til å utøve vold?

På en måte ser jeg på meg selv som ei vaktbikkje bak baren. Det gjør jeg også i min jobb som den fjerde statsmakt.

Men vær nå grei, vent på tur i stedet for å plystre på meg.

Ellers gjør jeg som udresserte hunder og biter hull i det du holder kjærest.

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Eventyret starter nå

Det blir spennende å følge planene videre til stamfiskanleggene i Sørfold.

Interessante svar fra ungdom

Saltenposten skrev i lørdagens avis om resultatene av spørreundersøkelsen Ungdata på Fauske. Den var oppe i Ungdomsrådet forrige uke, og lederen av rå...

Ikke glem å se etter lys

Det er lett å bli deppa når mørketida setter inn. Men under den mørke høsthimmelen finnes det utrolig mange lyspunkter.

En fornyelse

Enkelte dro på smilebåndet da vi fortalte i Saltenposten om de ambisiøse planene til Fauske hotell.

Takk for turen!

Tar du det som en selvfølge at turen du går er skiltet og tilrettelagt?

Grønt er skjønt

Nordmenn har et kjøttforbruk som resten av verden ikke kan kopiere.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!