Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Min side av baren

Min side av baren

 

På en måte ser jeg på meg selv som ei vaktbikkje bak baren. Men vær nå grei, vent på tur i stedet for å plystre på meg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.11.2015 kl 19:06

Mandag morgen, du står opp og drar på jobb. Fredag kveld kan du slappe av.

Uansett hva yrket ditt er, så er sannsynligheten stor for at arbeidstimene er fordelt utover ukedagene.

I helgene skal man slappe av. Gå ut og spise og kanskje ta seg ei velfortjent øl eller to. Kanskje dette strekker seg til en festlig, alkoholisert kveld på byen med godt selskap.

Akk ja, så deilig det er å ha fri i helgene, og more seg på den sjanglende siden av baren.

Men hva med dem som står bak baren? De som springer fra ene til andre siden a baren, utrustet med lime og tonic-vann? Hva med de edru bartenderne?

Hva med meg?

Jeg har jobbet på den edru siden av baren i over to år nå. Etter så lang tid kan jeg holde handa over hjertet og si at jeg har sett det meste.

Det har vært en merkelig opplevelse, men samtidig så givende som bare en utelivsjobb kan være.

Som bartender er man aldri bare en person som skjenker i glassene. Jeg er velkomstkomiteen, underholdningen, en ny venn og en danser. Noen ganger tror visst folk at jeg er en hund.

Og de plystrer på meg.

Jeg mikser sammen gin og tonic mens jeg beveger kroppen til den øredøvende musikken. Plutselig blir jeg stående og smile.

Jeg blir personifiseringen av en solstråle og lyser opp min egen kveld, i håp om å lyse opp kvelden for andre.

Dette smitter ofte over på mine kolleger og gjester lettere enn omgangssjuka.

Servert på is med et smil.

Men selv om jeg logrer med halen er ikke det en grunn til å plystre på meg som en valp i et hundehus.

Som bartender har jeg også et ansvar når det kommer til over-skjenking. Det er min jobb å følge med gjestene slik at de ikke får for mye innabords.

Personlig er jeg nærmest bedøvd for synet av berusede mennesker.

På torsdag kveld var jeg på kurs om over-skjenking og vold. Heldigvis har jeg opplevd lite vold på de utestedene hvor jeg har jobbet.

Som bartender skal jeg skal ta avgjørelser og fullføre en handlet på kortest mulig tid. Servert på is med et smil. Hver gang.

Alkoholinntak, også lave, går hand i hand med vold - rettere sagt hand i ansikt.

Det er min jobb å invitere og oppmuntre god stemning i lokalet. Hvis jeg er med på å skape god stemning, kanskje færre vil føle trangen til å utøve vold?

På en måte ser jeg på meg selv som ei vaktbikkje bak baren. Det gjør jeg også i min jobb som den fjerde statsmakt.

Men vær nå grei, vent på tur i stedet for å plystre på meg.

Ellers gjør jeg som udresserte hunder og biter hull i det du holder kjærest.

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!