Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Mannen i snødrevet

Mannen i snødrevet

FOTO: Håvard Skogly Mækelæ

Hva er trygghet og livskvalitet bak låste dører?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.07.2015 kl 11:01

En gammel mann setter fra seg rullatoren og trykker lett mot døra som vanligvis er låst.
Han har bare pysjamasen på seg, og selv om han kanskje ikke husker det, har han kjent på dørklinka mange ganger før.

Mannen kjenner at ungdommens glød kommer tilbake i det han skjønner at dagen i dag likevel ikke er som alle de andre likevel.
Mye har forsvunnet inn i tåkeheimen som før var minner krystallklare som en høstdag i fjellet, men nå er det akkurat som om sola bryter igjennom for noen få sekunder.

På grunn av snødrevet og mørket ute i januarkvelden, er det ingen som har lagt merke til at smekklåsen ikke har fungert som den skal.

Døra, den som beskytter, men også fanger, er ikke lenger stengt.

Pleierne er opptatt med å ta vare på en dame på avdelingen, og snur ryggen til. Hun roper og skriker, fordi hun ikke vet hvor hun er. Hun husker ikke, og blir redd alle de fremmede menneskene som står rundt henne.

Mannen kjenner at nysgjerrigheten vinner. Han går ut i snøen.

Han kjenner kulda mot kinnet, snøfnugg som treffer tunga, og at det er glatt under tøflene. Alt er som i en drøm, en drøm om å være guttunge igjen.

Den gamle kroppen retter seg ut, står stolt opp igjen, og kjenner hvordan det er å være i live.

Inne på pleiehjemmet er det fremdeles ingen som har fått med seg at noe ikke stemmer. Men snart vil noen spørre om hvor han er.
Hvorfor rullatoren står foran døra.
Snart vil noen skjønne at en mann med demens ikke lenger er i sine trygge omgivelser.
De vil lete, men sporene ute er gjensnødd på noen få minutter.

Mannen går så fort han klarer, fordi det er så godt å være ute. Han vet ikke hvor han skal, og om noen få minutter vet han ikke lenger hvor han kommer fra heller.
De siste årene har vært bak høye gjerder og låste dører.

Men aller verst er fengselet som sinnet og minnene er fanget i. Ingenting kommer ut derfra når låsen smekker igjen for siste gang.

Den gamle mannen ler høyt mens han sklir på glatte innetøfler.
Han husker ikke hva han heter eller hvor gammel han er, men dagen han ble kretsmester på ski for 70 år siden, sitter som limt fast i hukommelsen.

Den gamle mannen kjenner han begynner å bli sliten.

Det er tungt å gå, og det er tungt å ikke skjønne hva verden rundt han er. Han begynner å tenke på hjemreisen, men han vet ikke hvor han skal.

Han snur, og prøver å huske. Prøver å komme på hvor den varme tryggheten bak låste dører er.
Men like raskt som at sola kom fram i et lite øyeblikks klarhet i et overskyet sinn, har det igjen blitt tykk tåke.

Han setter seg ned i snøen, og kjenner at det ikke lenger er kaldt. Han lukker øynene og trekker pusten.

Han smiler når han puster ut.
Mannen i pysjamas og tøfler tar sitt siste åndedrag.

Dette er ikke en helt sann historie. Den er basert på flere saker hvor demente har klart å komme seg ut av sine institusjoner.
Scenariet er like vondt som det er reelt. Det har skjedd før, og det kommer til å skje igjen.

Men i en undersøkelse gjort nylig, kommer det fram at det å GPS-spore de som er demente, gir en trygghet som selv ikke låste dører kan overgå.

Flere norske kommuner har prøvd dette, og har veldig gode erfaringer med det.

Det gir både brukeren og ikke minst de pårørende en helt annen følelse av trygghet og livskvalitet, ifølge flere av de som har vært med på å gjennomføre slike tester.

På mange måter er det lett å ha innvendinger mot at mennesker skal overvåkes mot sitt eget bevisste samtykke, men i denne saken mener jeg at fordelene vil oppveie bakdelene mange ganger.

La de demente leve, og uten at de trenger å være redde for å gjøre det.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Matens mektige måned

Desember det er liksom smaken og matens måned. Og ikke minst kanskje den måneden med flest tradisjoner.

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!