Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt:

Lettlurte drømmere

Lettlurte drømmere

SÅ LENGE DET ER HÅP. Nordmenn har penger og bruker de gjerne på å lete etter drømmekjæresten på nett. Illustrasjonsfoto: Sylvia Bredal

Etter å ha sett litt på ukas Brennpunkt rister jeg bare på hodet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.02.2015 kl 20:03

Det er bare trist å se to middelaldrende menn fortelle om nettdating og reiser til Ukrainia. Her treffer de unge, pene damer, som de håper skal ende med et lykkelig ekteskap etter å ha overøst dem med dyre smykker, reiser og parfyme.

Det er som et moderne eventyr, men med en ulykkelig slutt og en knust drøm for de aller fleste.

Hvorfor ringer det ingen bjelle? Hvorfor skjønner de ikke at dette er bare lureri? At disse jentene og selskapene bak, bare er ute etter penger. Eller at dette i de verste tilfeller en form for organisert prostitusjon?

Neste tanke som slår meg er at det selvsagt ikke er lett å finne en livsledsager når man er kommet i en moden alder. Når man i tillegg bor på en liten plass og det ikke er så lett å treffe noen der alle kjenner alle, og har allerede funnet noen.

De færreste trives i ensomhet. Det er koseligere å spise et måltid sammen, enn alene.

Vi er flokkdyr, og vil dele hverdagslykken med noen.

Jeg er klar over at det ikke bare var menn Brennpunkt viste, men også kvinner som sender penger ut av landet til «drømmemannen», fordi han plutselig har kommet i knipe, er syk eller må ha penger for å komme seg til Norge.

Noen er altså villig til å satse hus og rasere økonomien for å prøve å oppfylle drømmen om den store kjærligheten.

Hva hadde jeg gjort om jeg var passert 40 og ikke hadde funnet drømmemannen ennå? Hadde jeg blitt like desperat og lett etter «Mr. Grey» på nettet? Jeg vet jo ikke det for sikkert. Og man skal ikke le av ensomhet eller ulykkelighet.

Å se at de fleste i omgangskretsen og i nettverket ditt etablerer sin egen familie, føles kanskje sårt og «unormalt» ut for mange modne single.

Jeg må smile når jeg tenker på hvordan vi datet og tok kontakt med det motsatte kjønn på begynnelsen av 90-tallet.

Hvordan det var å vente på at den grå fasttelefonen nede i gangen ringte. Og hvordan jeg skulle sørge for å rekke den før min søster eller foreldre gjorde det. Hvor redd man var for telefonregninga, og jeg skulle forklare for pappa hvordan det gikk an å prate i to timer på hustelefonen. Han ble jo sinna om jeg oversteg fem minutter!

Vi skrev også brev til hverandre. Vi dro på hytteturer og gikk på bygdefester. Det var kjempefestlig, levende musikk og hæla i taket. Blikkontakt og klisstango.

Nei, hvordan treffer man hverandre dag?

Jeg har møtt flere par, bare her i Fauske, som har møtt hverandre på nettet, og som det heldigvis har klaffet for.

Det er bra at Brennpunkt får fram disse historiene, og at mange av disse dating-selskapene opptrer uærlige. Mange av jentene på bildene går det ikke an å kommunisere med, for de kan ikke språket, og det er studenter som er ansatt for å maile eller chatte for dem.

Økokrim anslår at nettdating med bedragere kostet norske kvinner og menn over 100 millioner kroner i året. Dette baseres på henvendelser fra svindelofre, opplysninger fra banker og tall fra Valuta­registeret.

Annen svindel, som de såkalte nigeriabrevene, kommer i tillegg.

Mange falske mannlige kjærester later som de er militære fra et engelsktalende land. De skriver at de er utplassert i en krigs­sone. For å komme ut av kontrakten og dra til Norge og møte kjæresten, må de betale dyrt. Her er det norske kvinner trår til.

Økokrim forteller i en artikkel i Bergens tidende om en kvinne som overførte 900.000 kroner til en som sa han var major i Afghanistan.

Nei, dårskap lar seg ikke så lett stoppe så lenge pengene sitter løst i lomma og den store drømmen ikke er gått i oppfyllelse ennå.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!