Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Ingen dans på roser

Ingen dans på roser

I juli skal denne lille skapningen flytte inn hos oss.

Å bli gravid er ikke som å vurdere å kjøpe et nytt kjøleskap. Det er ikke bare å ombestemme seg.

Tekst:

Publisert:

I juli skal jeg faktisk bli mamma. Jeg prøver gjerne å legge skjul på at det skremmer vannet av meg.

Men noen ganger klarer jeg det ikke. Noen ganger får jeg en liten knekk og skjønner ikke hvordan dette skal gå til.

Det er faktisk helt normalt å få panikk med jevne mellomrom. Det er ikke som å vurdere å kjøpe et nytt kjøleskap. At man føler man er klar, men så ombestemmer man seg plutselig.

Jeg føler ikke at jeg kan se meg selv i mammarollen. Jeg klarer ikke å se for meg hvordan hverdagen blir. Jeg klarer ikke å se for meg hvordan barnerommet skal se ut, og jeg forstår ikke helt hvem som skal bruke både barnevognen og vugga som nå har fått sin plass i heimen.

Det er for sent å snu. Men faktum er at jeg aldri har vært interessert i å snu heller. Det kom ikke som lyn fra klar himmel.

Likevel er ikke livet som gravid like flott og rosenrødt som Fotballfrue og mange andre skal ha det til.

Det er ikke en dans på roser. Det er gode dager, det er dårlige dager og det er helt elendige dager. Men jeg føler ofte at det ikke er akseptabelt å si høyt.

Om jeg sier høyt at jeg slettes ikke syns det er en fryd å skulle gå sånn i ni måneder, får jeg mange blikk jeg helst ikke vil ha.

Faktum er uansett at det er ganske mange som deler lignende tanker som meg. Men det innrømmer de helst etter at noen andre har sagt det før dem.

Jeg har vært heldig på mange måter. Jeg har ikke vært slått ut av kvalme, har hatt grei matlyst og har vært i såpass god form at jeg har kunnet opprettholde treningsnivået.

Det betyr imidlertid ikke at alt det andre går av seg selv. Det mentale altså. Det skal jo også henge med.

En dag så våkner man og skal holde seg unna alkohol, spekemat og deilige oster. Det er absolutt ikke et problem.

Men samtidig skal en nærmest automatisk stråle og svare på spørsmål fra nærmest fremmede folk om hvordan det går med magen.

I tillegg er det mange som føler at de skal dele en eller annen fødselshistorie. Mitt råd er: Del det med de som er interessert. Jeg er det ikke. Den eneste fødselen jeg skal trenge å forholde meg til er den jeg må gjennom selv.

Da nyheten var ute følte jeg at blikket til mange automatisk ble sentrert rundt navlen min. Inngående studier om hvorvidt livvidden har økt siden sist de så meg.

Når man i utgangspunktet har komplekser for det området, føles det ikke spesielt godt at det er det området som med tid vil få mest fokus.

Jeg syns heller ikke det er enkelt å takle at vekta stadig går oppover. Selv om jeg vet at det både er normalt, naturlig og nødvendig.

Det er så utrolig mye man skal takle. Så mye man skal forholde seg til. Det er uendelig mange bekymringer, og den ene avløser den andre.

Det er mye en skal forberede seg på, og enda mer en ikke kan forutse. Mesteparten må man bare ta som det kommer. Det går ikke an å planlegge alt.

Og når disse tankene kverner som mest. Når jeg har de skikkelig dårlige dagene, som gjør at jeg ikke aner hvordan det her skal gå til, så får jeg også veldig dårlig samvittighet.

For det finnes folk der ute som virkelig strever med å stifte familie. Noen ønsker seg barn så inderlig, og så kan det være ulike årsaker til at det ikke går.

Det er ingen fasit for hvordan man skal takle ting. Enten det går den ene eller den andre veien. Jeg håper bare at folk tenker at alle mulige tanker en har rundt et svangerskap både er normalt og fullstendig akseptabelt.

Det er vel ikke så rart at man kan la seg vippe av pinnen, når alt om litt skal snus på hodet?

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Matens mektige måned

Desember det er liksom smaken og matens måned. Og ikke minst kanskje den måneden med flest tradisjoner.

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!