Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Ikke ødelegg (for) barna

Ikke ødelegg (for) barna

Slik skal barnefotballen se ut. Jubel, samhold, idrettsglede og fryd preger disse spillerne i Saltdalkameratene. FOTO: Malin Solvoll Hansen

Foreldre må skjønne at idrettsglede er viktigere enn prestasjoner hos barna sine.

Da jeg var liten var å spille fotball det artigste jeg visste.
Vi spilte på trening, først én, så to, og senere flere ganger i uka. Men vi spilte også utenom det Fauske/Sprint hadde å tilby oss. Og der spilte vi mye mer.

Det kunne skje hvor som helst. På en liten flekk mellom to boligfelt på Vestmyra, eller på en skrå bane med ett vindskeivt mål nesten helt nede i fjæra nedenfor kirka.

Noen ganger var vi to eller tre, andre ganger et titalls unger, varierende i alder og ferdighet – men likestilte i iver og glede.

Lek, moro og idrett er noe av det viktigste i et oppvoksende barns liv. Og det må vi aldri ta fra dem.

LES OGSÅ: Helge Simonsen - Er det greit for deg?

I den uorganiserte aktiviteten lærte vi oss selv noen viktige ting. Vi laget regler, og vi måtte tåle konsekvensene av å bryte dem. Internjustisen var nådeløs, men rettferdig.

De beste stundene var nettopp der ved fjæra, der skuddene føk inn i krysset der ei bjørk møtte en treplanke.

I den organiserte fotballen ble det stadig mer alvor, og slik skal det også være. Sprint var en bra breddeklubb for oss. Det var plass til alle og selv om det var delt inn i første- og andrelag etter hvert som man steg i årsklassene, husker jeg aldri det som et problem.

Jeg påstår at min barneidrett var slik den skulle være – helt nydelig, og jeg var ikke engang spesielt god.

I dag er det verre. Mange foreldre ødelegger det som skulle vært gylne år med idrettsglede for sine barn. Jeg har ingen selv, men som både trener og sportsjournalist siden 1990-tallet har jeg sett utviklingen.

Og det er – dog uten å skjære alle over én kam – fedrene som er verst. De stiller de hardeste kravene til sine (for det meste) sønner, og er minst flinke til å gi ros.

Mødrene er veldig annerledes. Det har ikke forandret seg. Min mor var også veldig flink til å være støttende, oppmuntrende og trøstende hvis jeg enten hadde spilt lite, spilt dårlig, eller vi hadde tapt. Det ser jeg igjen i dagens fotballmødre.

Dagens fedre (igjen – ikke alle, men for mange) later til å se for seg en sønn som i framtiden skal bidra til husholdningens budsjett og ære i form av spill i Tippeligaen eller på enda høyere nivå. Gutter jages fram, får kjeft, får korreksjoner, og når de endelig lykkes så kommer det kanskje et utrop som «Bra!».

Dette gjelder slett ikke bare i fotball, men jeg sitter med et inntrykk av at det er tydeligere der. Ikke unaturlig med tanke på den idrettens utbredelse og posisjon.

Cirka 112.000 gutter mellom 6-12 år spiller, ifølge Dagbladet, fotball. Rundt 16.000 i hver årsklasse. Av disse ender cirka 10 opp som betalte spillere i Tippeligaen.
Ti...

Jeg skulle ønske flere ville innse at sønnen med over 99,9 prosent sikkerhet ikke skal bli den neste stjerna. De med det lille ekstra kommer seg opp og fram uansett.

Alle de andre fortjener å få nyte disse fotballårene. Spille med kamerater. Ha det gøy. Få være med uansett ferdighet. Bli inkludert.

Alvoret kommer tidsnok.

Både klubber og trenere skvises imidlertid til tider hardt av ivrige fedre (i alle fall oftere enn mødre) som vil ha sitt unike avkom med talent opp og fram.

Vil du gjøre noe ekstra, så er det kanskje lurt å se til nettopp Martin Ødegaard. Han og faren trente ekstra - alltid på Martin sitt initiativ, aldri under tvang. Fordi fotball var det artigste Martin visste, ikke fordi pappa hadde en drøm om å se sønnen gå til Real Madrid som 16-åring.

La klubbene ha sitt opplegg og respektér det.

LES OGSÅ:
Maria Trondsen - Å være god nok

Jeg er sikker på at min mor så på det som positivt at jeg var ute og spilte fotball. Ikke fordi hun så for seg meg i en storklubb noen år senere, men fordi jeg hadde store glede av det, sammen med gode kompiser.

Så nå sitter jeg her, mens Martin trener med Cristiano Ronaldo i Madrid. Det vi har felles er at folk rundt oss lot oss leke og ha det gøy med fotballen da vi var små. Det vedder jeg på at vi begge ser tilbake på med glede og takker for. Det var nemlig alt vi ville.

Barneidretten er noe av det fineste vi har.

Er det virkelig viktigere for deg at sønnen eller datteren din på åtte eller ti år lykkes og beundres hele tiden, enn at de har det gøy?

Tenk dere godt om før dere ødelegger den for barna som elsker den.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Eventyret starter nå

Det blir spennende å følge planene videre til stamfiskanleggene i Sørfold.

Interessante svar fra ungdom

Saltenposten skrev i lørdagens avis om resultatene av spørreundersøkelsen Ungdata på Fauske. Den var oppe i Ungdomsrådet forrige uke, og lederen av rå...

Ikke glem å se etter lys

Det er lett å bli deppa når mørketida setter inn. Men under den mørke høsthimmelen finnes det utrolig mange lyspunkter.

En fornyelse

Enkelte dro på smilebåndet da vi fortalte i Saltenposten om de ambisiøse planene til Fauske hotell.

Takk for turen!

Tar du det som en selvfølge at turen du går er skiltet og tilrettelagt?

Grønt er skjønt

Nordmenn har et kjøttforbruk som resten av verden ikke kan kopiere.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!