Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hvem skal reparere stiene?

Hvem skal reparere stiene?

LIVET PÅ TOPPENE. Toppturer får folkemasser ut på tur. Men er det til det beste for naturen. Her i fra en av «Ti på topp», Harlifjell i Sørfold, hvor mye av turen går på berg. Foto: Sylvia Bredal

Dette gjorde vondt i tur-hjertet mitt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.10.2015 kl 12:11

For et par uker siden ga jeg meg i vei for å bestige en topp som har stått lenge på ønskelista. Nærmere bestemt Midtiskartinden i Øvre Valnesfjord, og i Sjunkhatten nasjonalpark.

For å komme til den gikk jeg opp til Midtiskarvatnet. Det er egentlig en vakker tur bare å følge stien opp til vatnet som starter så fint i Hola, over klopper, fra stein til stein over bekk, forbi en foss som minner om en gigantisk dusj, gjennom skog og blåbærlyng, og langs elva i dalen.

Men stien hadde forandret seg siden sist jeg var der da Valnesfjord hornmusikk hadde utekonsert ved Midtiskarvatnet for noen år siden.

Nå var stien utvidet i bredden mange steder, fordi den går over myr og sikkert fordi sommeren kom så sent, slik at det var vått i fjellet lenge.

Dessuten var den som i fjor og som i år en vei opp til en av toppene til Bedriftsidrettens ti på topp, Vakkertoppen....

Det var mange fotspor å se og stien var ikke lenger en sti, men store gjørmete områder her og der.

Det gjorde faktisk litt vondt i turhjertet mitt å se dette.

For hvem skal reparere dette? Og hvor lang tid tar det før den igjen ser bra ut?

Og ble det evaluert om naturen kunne greie ett år til med en slik massiv belastning det blir når en velger å ha samme topp to år på rad?

Jeg ser jo også at belastningen på nærtoppen min, Storlivarden, har fått stor slitasje i løpet av de siste to årene, som en «Ti på topp-tur». Vi som grunneiere sa ja det første året til postkasse-oppsetting. Men hadde de spurt i år, hadde de fått nei.

Jo visst, er det bra at folk går på tur, og at de kommer seg ut. Og det er greit for meg om de blir motivert til å gå på tur ved å skrive seg i en bok i en turkasse, eller å registrere seg for at de eventuelt vinner en premie - eller har vært der flest ganger.

Jeg har selv motivert mine døtre da de var mindre til å klippe kortet sitt på turene til Sulitjelma og omegns turistforening (Fjelltrimmen).

Men da var det ikke topptur-feber i landet.

Over 540 meldte seg på Ti på Topp i fjor. I år er sikkert tallet høyere. Og interessen for natur og friluftsliv ser ut til å øke. Og det er bra! Da må vi prate om naturvern også og forebygging av slitasje i naturen.

Turene må variere og gjenbrukes sjeldent. Ellers må det gis midler til klopping, steinsetting og andre tiltak og kanskje inviteres til dugnader hvor både grunneiere og frivillige kan gjøre nødvendige tiltak i felleskap.

Det sies også at stien opp til Kvalhornet ikke ser ut lenger, fordi den også er blitt en populær sommertur, som vintertur. Slitasjen i terrenget skal være stor og eskalerende. Hva lærer man barn på tur da, at her er det bare trampe i vei i samme bane?

I fjor var det en sak på NRK i Finnmark hvor turlaget i Alta var bekymret for at topptur-bølgen skulle rasere naturen rundt det Komsatoppen i Alta. Så det er ikke bare her fenomenet er.

I vår kunne vi lese om at stien til den populære Keiservarden ble steinsatt med hjelp i fra sherpaer. Belastninger var blitt for stor. Det samme har skjedd på andre store populære turmål som Preikstolen, Besseggen og Romsdalsryggen.

I Lofoten for 15 år siden husker jeg hvor forbløffet min tyske venninne var da jeg pekte på fjellet vi skulle opp til.

- Men hvor er stien, spurte hun.

- Her er ikke sti, vi bare finner vår egen vei opp, smilte jeg.

Selvsagt var kartet i sekken.

Men på turene i utlandet er det mest stiene jeg har fulgt altså, og mange plasser er det ikke lov å gå utenfor den merkede stien.

Nå er topptursesongen på hell for mange. Jeg lengter etter snøen og topptur på ski. Det sliter i alle fall mindre på terrenget.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Når hjertet forsvinner

Når barnedrap bagatelliseres og rettferdiggjøres, da er vi alle i trøbbel.

Matens mektige måned

Desember det er liksom smaken og matens måned. Og ikke minst kanskje den måneden med flest tradisjoner.

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!