Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt (åpen for alle)

Glede trumfer alt

Glede trumfer alt

Det er slik som dette barneidretten skal være. Hvert eneste mål skal feires, sammen med lagkamerater, som om det var vinnermålet i VM-finalen - uansett om kampen tapes eller vinnes. Fokuset må være på glede, utvikling, samhold. Ikke tabeller og resultater. Det kommer senere. FOTO: Espen Johansen

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Tekst:

Publisert:

Jeg er på utallige barne- og ungdomsfotballkamper i året.

De aller fleste spillerne har stålkontroll på hva stillingen er.

Til enhver tid.

De kan med andre ord telle, noe som jo isolert sett er helt supert.

Men de sier det nesten alltid på en helt spesiell måte.
Hos de fleste er det lite forskjell i måten de sier at de leder 5-1 eller ligger under 1-5. De konstaterer hva stillingen er.

Jeg er også innom mange skirenn der resultatene for de under 12 år henges opp på stadion i alfabetisk rekkefølge – med tiden bak navnet. Slik sendes de også til oss i media. Men de skal ikke på trykk.

Tror vi at de ikke kan lese og skille tider fra hverandre?

Nei, så de vet hvordan det har gått, og de virker komfortable med det - glade for å ha fått gå nok et skirenn.

Det er ikke viktig med tabeller og resultatlister hos de minste, men de har kontroll selv. Ingen må tro noe annet, men det er nok.

Felles for skiløperne og fotballspillerne jeg møter i løpet av en sommer- eller vintersesong, er en enorm idrettsglede.

Dessverre står det ikke like godt til på sidelinja av fotballbanen, eller langs skiløypa.

Der kommer foreldre, og noen trenere, inn.

Overambisiøse foreldre, som enten lever ut den drømmen de selv aldri fikk oppfylt gjennom barnets idrett, eller behandler barnet som et slags symbol på egne fortreffelige gener er noe jeg får vondt i meg av.

Resultatet er i verste fall barn som ikke føler seg trygge, som er blottet for selvtillit, som føler at de ikke er gode nok – og som ikke har det gøy.

Inntil en viss alder, og for noen gjennom en hel idrettskarriere, skal idrett være gøy.

Bare det.

Alvoret kommer tidsnok.


De skal ha 100 prosent oppmerksomhet og nøyaktig samme tall i oppbacking, oppmuntring og støtte.

De skal heies på.


Sjuåringer flest ser ikke på seg selv som tapere etter et nederlag i en fotballkamp. Ikke før voksne forteller dem at det er det de er.

Det må ikke bli en «synd» å vinne heller, men det må skje uten at det blir hele fokuset, i alle fall mens de er veldig unge.

Fokuset må være på utvikling, trivsel og glede. Ikke på seier.

Klubber, trenere og foreldre må ha samme innstilling til idretten som barna selv har.

Denne uka opplevde jeg noen som har skjønt det. På en sonesamling ble realitetene forklart på en utmerket måte av fotballkretsens Ketil Monssen, og det til spillerne som ikke kom gjennom nåløyet.

– Fortsett å trene. Fortsett å ha det gøy med fotball hver dag. Noen blir gode litt senere enn andre.

Han har selvsagt helt rett, og det er godt å høre de ordene blir sagt, også til noen av de beste i sin aldersgruppe i Indre Salten.

Er det gøy, så kommer utviklingen.

Slutter det å være gøy, slutter ofte spillerne.

Det gjelder uansett idrett.

Det er ingen motsetning mellom å være seriøs og å ha det artig.

Det går fint an at en niåring synes både at han og laget har spilt en kjempekamp selv om de tapte 1-5.

Da er den forelderen, eller treneren, som forteller han noe annet, og ødelegger den opplevelsen en tosk av helt gigantiske dimensjoner.

For Guds skyld, foreldre - tenk dere nøye, hardt og lenge om før dere kommer med kritikk av et barn som faktisk smiler etter en tapt fotballkamp.

Da er det dere som er taperne.

På så veldig mange måter.

Det er barnas opplevelser av idretten som betyr noe, ikke deres.

Idrettsglede trumfer ethvert resultat.

Der og da trumfer det faktisk alt.

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

I pose og (penge)sekk

Jeg har blitt voksen og mer opptatt av skattefradrag, kontantstøtte, barnetrygd og renter.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!