Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Gi deg selv litt fri

Gi deg selv litt fri

EKSTRA KROPPSDEL. Mobiltelefonen har etter hvert blitt en svært så naturlig forlengelse av hånden.

Det kan til tider være vanskelig å legge fra seg mobiltelefonen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.01.2016 kl 10:49

Flere og flere velger å henge opp en kurv i gangen. Kurven er for husets gjester som skal legge fra seg mobiltelefonen. Nettopp fordi de som eier huset gjerne vil ha gjestene sine for seg selv.

De fleste av oss vet hvor irriterende det er. Midt i historiens høydepunkt, eller punchlinen i vitsen, så ser du øynene til den du snakker med trekkes nedover. Vekk fra dine øyne, og ned i en velkjent bevegelse der mobilen løftes.

Den lille sniktitten på telefonen, som sikkert skulle være diskret, har nå ødelagt samtalen.

«Åh, sorry jeg måtte bare sjekke».

En unnskyldning som aldri hjelper.

Jeg hadde langhelg i helga, og jeg hadde store planer om å få unna litt skrivearbeid.

Planen var å sette av en hel dag foran datamaskinen. Helga endte med at jeg løp fra den ene sosiale hendelsen til det andre. Og selv om jeg hadde noen timer foran skjermen, så følte jeg at jeg hadde vært «på» hele helga.

Jeg begynte å tenke tilbake på de helgene jeg hadde for ti år siden. Midt i mitt livs sosiale høydepunkt. Gammel nok til å få lov til å gjøre stort sett som jeg ville, og ung nok til at jeg kunne gjøre stort sett det jeg ville.

Noen helger bestemte jeg meg for å være hjemme. Og da var jeg «skikkelig» hjemme. Jeg kan huske jeg tilbragte timer foran pianoet, eller hensunken i en bok. Jeg kunne også bruke en hel kveld på å rydde rommet.

Absolutt alle aktivitetene jeg begynte med, ble jeg fullstendig oppslukt av.

Hvorfor er det ikke sånn lenger? Er det lov å skylde på mobiltelefonen?

Jeg merker at uansett hva jeg holder på med, så har jeg konsentrasjons-intervaller på omtrent ti minutter. Fokusert - pause for å sjekke telefonen.

I 90 prosent av tilfellene, så venter jeg ikke på en telefon engang. Det er bare et lite trykk på skjermen, for å se hva som har skjedd.

Dette prinsippet gjelder om det er husarbeid, arbeid eller boklesing. Og jeg tror det er fullstendig utmattende.

Både nakken, og hendene kan ifølge riksavisene rammes av overdrevent mobilbruk. Og «mobil-finger» er herved et begrep. Det er når lillefingeren på den ene hånden stikker ut, på grunn av at den brukes som mobilstøtte.

Amerikanske forskere publiserte i fjor studien «Det utvidede iSelvet». Hvor de blant annet fikk en gruppe studenter til å gjennomføre hjernetrim-oppgaver, mens telefonen lå et stykke unna og vibrerte på grunn av innkommende anrop, skrev nettavisen E24.

Forskerne registrerte at studentene fikk «betydelig» høyere puls, blodtrykk og presterte dårligere på hjernetrimsoppgaven. De mener at de fysiologiske endringene slår fast at separasjonsangst ikke er et hypotetisk fenomen.

Avisen skrev også at amerikanerne i snitt sjekker mobil 150 ganger i døgnet, eller omtrent hvert sjette minutt.

Men med dette i tankene, så er det kanskje ikke så rart at jeg ikke føler jeg klarer å konsentrere meg. Jeg føler meg derimot stort sett aldri alene, og aldri fokusert på bare en ting.

Mens jeg leser boka mi, eller vasker huset så følger jeg samtidig med på venninna mi som legger ut bilde fra fjelltur. Jeg får snap fra kompisen som øver på eksamen. Jeg får en tekstmelding om jeg vil være med på byen.

På tross av at telefonen har en alt for stor rolle i de fleste livene, jobbes det intenst for å gjøre oss mer avhengig. Applikasjoner for trening, kosthold, tv, musikk og sosiale media trenger seg inn i alle sfærer av hverdagen.

Kanskje trenger vi en app for å være i fred fra telefonen også? Neste helg skal i alle fall jeg prøve å ha telefonen mest mulig ute av syne.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!