Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Fengende friluft

Fengende friluft

Å telte på ei strand i Lofoten når det blåser mye, er kanskje ikke det lureste man gjør, men en minnerik tur - det hadde vi. FOTO: Eva S. Winther

Jeg har samlet mange fine turminner i år, og det er ennå ikke for sent å sanke flere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.10.2015 kl 09:52

I begynnelsen av januar i år skrev jeg om friluftslivets år, som vi da akkurat hadde tatt fatt på. Jeg oppfordret til å bruke natur og friluft, om så bare for å få en liten smakebit.
I midten av januar ble friluftsåret innledet for alvor med overnatting utendørs, en utfordring fra klima- og miljøministeren.
Mange lokale politikere og andre deltok på det.

Også jeg ble utfordret direkte til å sove ute, men takket pent nei.

Jeg var nok litt feig, og tenkte at å overnatte ute midt på vinteren, nei der går grensen.
Jeg angret litt, for jeg er sikker på at det var en spesiell opplevelse for de som var med.

I synspunktet mitt fra januar innrømmet jeg at jeg nok ikke kom til å sove ute da, men at det kunne bli muligheter senere i år. Og det ble det.
To kortreiste teltturer, én med og én uten barn. Og to litt lengre jenteturer med telt.

Med det utgangspunktet å knapt ha sovet i telt andre steder enn i en hage, skulle man tro at jeg var ganske fin på det og bare ville sove ute i flott sommervær.
To av teltturene bød riktignok på oppholdsvær og fine solnedganger. Men en av dem bød på regn, og en på veldig mye vind.

Selv om det er nesten 20 grader en sensommerkveld i Lofoten, er det nemlig ikke sagt at det kommer til å være stille og fint hele natten og neste dag.
Det fikk vi erfare. (Joda, vi hadde sjekket værmeldingen, men tenkte at vi hadde da vært ute en sommernatt før!)

I slike situasjoner er det praktisk å være tre stykker på tur, slik at to kan holde teltet mens den tredje setter det opp.
Det er også veldig praktisk når man skal ta det ned igjen i sandstormen på stranda, slik at det ikke blåser sin vei.

Det er nok ikke alle som er like sprø som oss, som legger ut på telttur sent på kvelden.
Jeg skjønner at den utenlandske turisten så litt rart på oss da vi kom med hodelykter og store sekker ned til stranda like før midnatt.
Han trodde nok vi kom for å advare dem mot å overnatte der, for både han og fruen var litt bekymret for været. Da vi våknet neste morgen, var de som blåst vekk.

Jeg må innrømme at vi stusset litt over hvor de hadde blitt av, men vi regnet med at de hadde tatt ned teltet sitt og forlatt før vinden økte enda mer.
Senere fikk vi bekreftet at de hadde tatt skyssbåten fra fjorden og inn til nærmeste tettsted tidlig på morgenen. De hadde nok overnattet på venterommet på kaia.

Jeg har samlet mange fine turminner i år, fra store og små turer, turer alene, turer med familien eller med venner.

Ikke alt kan festes til film, men både bilder og minner er fine å ta fram igjen på dager med ruskevær.

Det er artig å tenke tilbake på natta i teltet på stranda i Lofoten. Det ble lite søvn på to av oss fordi teltduken blafret slik. Nummer tre hadde tatt med seg «sov i ro»...
Nå er det også litt artig å se tilbake på turen til Leivsetodden i sommer, der kyrne på beitet var litt vel innpåslitne der vi satt og rastet i fjæra, men akkurat der og da var det ikke spesielt morsomt for en med lettere ku-skrekk.

Jeg kan se tilbake på skiturer på silkeføre i det reneste påskeværet i Klungsetmarka, og trivelige møter i løypa med gammel og ung.
Som i fjor har jeg samlet på «Ti på topp»-turer, og kom i mål både i Bodø og Fauske. Utsikten fra mange av toppene, og turopplevelsen underveis, er som små skatter for meg.

For meg har friluftslivets år gjort meg enda mer motivert til å være ute på tur, ikke minst overnattingsturer.
Det er vel det som er meningen med å tilegne et eget år til friluftslivet – at man inspirerer flere til å være ute og nyte naturen.
Hos meg vil det vare lengre enn bare dette året, det er jeg sikker på.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Når hjertet forsvinner

Når barnedrap bagatelliseres og rettferdiggjøres, da er vi alle i trøbbel.

Matens mektige måned

Desember det er liksom smaken og matens måned. Og ikke minst kanskje den måneden med flest tradisjoner.

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!