Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Er vi på samme klode?

 Er vi på samme klode?

HOLDER VAKT. For flyktningene er det ikke slutt på prøvelsene når den farefulle båtturen er over. Den største utfordringen er å passere grenseoverganger uten tilstrekkelig med papirer. FOTO: Wikimedia Commons

Titusener av mennesker klamrer seg akkurat nå til et lite håp; vår medmenneskelighet.

Tekst:

Publisert:

Teltleirene blir stadig flere. Rekke på rekke av enkle hvite plasttelt. Familier som deler på en madrass. Som har alt de eier i et par plastposer.

Trodde du det var Afrika vi snakket om? Det er ikke det.

Dette skjer i Europa. I Tyskland, Østerrike, Frankrike, Hellas og Ungarn. Og selv om vi ikke burde la geografien spille inn på vår grad av empati, så er det vel ikke til å unngå. Det vil alltid være slik.

Men det forundrer meg at enkelte mennesker ser ut til å ha en total mangel på empati. Som om dette ikke er noe som skjer på denne jordkloden. Som om det ikke skjer i det hele tatt.

Det gikk kuldegysninger nedover ryggen min da jeg hørte Siv Jensens boikott-forslag da hun talte under Frps valgkampåpning i Ålesund nylig.

– Ingen skal føle seg presset. Si klart nei i alle landets kommuner til å ta imot flere flyktninger, uttalte hun.

Det er ikke menneskelig. Vet Siv Jensen hvor liten jordkloden egentlig er? At den bare er et lite rusk i et uendelig univers?
– Det er ikke «vi» og «dem». Det er bare oss! Alene, sammen på et støvkorn i et stort, svart intet.

Vet Siv Jensen hvor liten jordkloden egentlig er? At den bare er et lite rusk i et uendelig univers?

Jeg siterer en fyr som først og fremst er kjent for å være morsom; Rune Nilson, programleder i «Lønsj» på P1 og «Ikke gjør dette hjemme». Men mannen er jammen alvorlig når det trengs. Det er vi flere som bør være.

For det er nå flyktningene trenger husly og nødhjelp. Akkurat nå er det et barn som dør av sult, kulde eller mangel på medisin.

Som om vi ikke har et ansvar? Og som om ikke min og din evne til omsorg betyr noe? På ett eller annet vis gjør den det. Selv holdningen vår betyr noe. Tankesettet vårt og hvordan vi velger å bruke energien vår.

Heldigvis vant ikke Siv Jensens boikott fram til så mange. Men fortsatt er det sånn at 21 av landets kommuner sier nei til å ta imot flyktninger. De sier at de ikke føler seg nok forberedt.

Hva med de titusener på flukt, følte de seg forberedt, da?

Hva med de titusener på flukt, følte de seg forberedt?

Og når skal enkelte slutte å tro at de tar sine kjære om bord i livsfarlige farkoster, som ikke kan kalles båter, for moro skyld?

De vet at det bare er få prosent sjanse for å komme fram i live. De bare klamrer seg til et lite håp, og til sist til vår medmenneskelighet.

Regjeringen har bedt kommunene bosette 10.855 flyktninger i år. Det bør vi klare. Vi tok imot 13.000 bosniere fra krigen på Balkan på 90-tallet. Da sa vi også at vi ikke hadde et stort nok apparat til å ta imot så mange.

Men det gikk bra. Og de nye landsmennene har beriket landet på mange måter.

Nå er det større trøkk enn det var da. Vi står ansikt til ansikt med den største flyktningkrisen siden 2. verdenskrig. Dette utfordrer oss til å tenke annerledes. Kanskje må vi unnvære noen goder.

Kanskje bør vi venne oss til tanken på å dele. For vi låner bare jorda vi trør på. Det er dessuten sånn at de kan tilføre oss noe. Vi snakker om folk med store ressurser og kunnskaper som i dag ligger ubrukt.

Vi har fått tildelt et stykke land. Vi har godt opptråkkede landegrenser som ingen får rokke ved. Vi er beskyttet, og det er godt. Men vi kan ikke la grensene bli et hinder for medmenneskelighet.

Vi var så heldige at det fantes olje akkurat her. Det kan vi ikke godte oss over. Jordas ressurser tilhører hele jorda. Tar man noe ut her, vil det berøre økosystemet andre steder i verden.

Men vi er mennesker. Vår evne til å overleve handler om å tilpasse oss og å hjelpe hverandre

Frp-lederens behov for å markere land er dyrisk og handler om den sterkestes rett. Men vi er mennesker. Vår evne til å overleve handler om å tilpasse oss og å hjelpe hverandre.

Jeg spør som Rune Nilson; hvem skal hjelpe deg når du faller? Hvem vil gi oss ei hand hvis det blir nødvendig?

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Matens mektige måned

Desember det er liksom smaken og matens måned. Og ikke minst kanskje den måneden med flest tradisjoner.

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!