Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt:

Er det håp for arten?

Er det håp for arten?

FOTO: Privat

De siste par år har over 50 mennesker omkommet i forsøket på å ta halsbrekkende selfies. Hva er det med oss?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.03.2016 kl 09:00

Siden 2014 har over 50 mennesker omkommet i forsøket på å ta selfies. Hva er det med arten?

I januar ble ei 20 år gammel jente tatt av bølgene da hun skulle ta bilde av seg selv med mobilen ute på et lite skjær. Det skjedde utenfor Mumbai. En 12 år gammel gutt fra den samme byen skulle bare knipse seg selv på taket av en toggodsvogn. Den var strømførende, så han døde av elektrisk sjokk.

Det er ingen grenser hvor langt folk kan gå for å få den råeste selfien. Og joda, døden skal ha sin årsak. Men det er utvilsomt litt kjedelig å ende sitt liv sånn.

Kjipt, rett og slett.

-Det er utvilsomt litt kjedelig å ende sitt liv sånn

Nå har myndighetene i Mumbai satt ned selfie-forbud i enkelte bydeler. Jeg rister på hodet her jeg sitter og leser nyheter på nett. Lurer på om verden har gått fullstendig av hengslene.

Det siste halsbrekkende forsøket var det en 16 år gammel gutt som sto for, da han bare skulle ta et spenstig bilde av seg selv på toglinja, med toget som ankom i bakgrunnen.

Og de voksne er ikke bedre. Da det nylig var oversvømmelse i byen Chennai, hadde redningsmannskapene fullt hyre med å berge folk som forsøkte å ta selfies i vannmassene.

Den kanskje mest alvorlige oppi det hele er besettelsen som har rammet særlig unge jenter, som forsøker å bekrefte sin eksistens ved å stadig vise seg fram fra sin beste og helst mest sexy side.

Vi gjør alt mulig for å få oppmerksomhet og likerklikk på sosiale medier. Vi ser verden ut fra vårt eget liv, vår egen situasjon. Vi har alle blitt verdens sentrum ved hjelp av vår egen linse.

- Vi har alle blitt verdens navle

Jeg også. Det er meg i forkant og verden bak.
Det er meg i den nye jakka. Meg som har isbadet. Meg på en fjelltopp med armene i været. Ikke for at det nødvendigvis er noe galt i det. Men det viser at jeg er med på bølgen.

Vi har utviklet et livssyn som mangler sidestykke i historien, snevert, navlebeskuende. Et syn på verden som tar utgangspunkt i selvet. Det er interessant. Og det er bekymringsverdig. Fordi det utsletter oss til slutt.

Det som gjør at menneskene overlever som art, er nemlig evnen til å se og hjelpe hverandre.

Men det er håp. Selfies er på tur ut. De som har skjønt det, snur nemlig kamera. Bort fra seg selv, ut mot verden. Gjerne med skotuppene nederst i bildet, som et symbol på ei ny tid.

- De som har skjønt det, snur nemlig kamera

Folk tar bilder av stemninger og detaljer i naturen, strikketøy, gammelt material, kaffekopper. Ser det store i det små. Er vi i ferd med å bli betraktere?

Noen kaller det en ny bevissthet, ei ny tid med mer kjærlighet og omsorg.

Kall det hva som helst, jeg blir i alle fall glad når jeg leser jeg at antall land under fattigdomsgrensen blir stadig færre. Takket være ny teknologi og ei kameralinse rettet utover mot verden er det ikke lenger mulig å skjule lidelsene. Det når oss, det rører oss.

Økt bistand til fattige land i tillegg til økt kunnskap blant de fattige generelt og kvinner spesielt, gjør at ting skjer.

Det er også stadig flere som hiver seg på gjenbrukstrenden. Kjøper og selger brukte møbler i stor stil og syr om klær i stedet for å kaste.

Vi har begynt å ta mer ansvar og skjønner at det som skjer ett sted på jorda, alltid får konsekvenser et annet sted. På godt eller ondt.

Så det er altså fortsatt håp for arten. I en hengende sytråd. Sett gjennom en skjelvende kameralinse, rettet utover.

Men om det er aldri så farlig og utrendy, så innrømmer jeg at jeg gleder meg til jeg får se fjeset til vennene mine som står jublende på fjelltopper rundt om. Eller foran ei sprutende fontene på Fauske til våren.

Det blir liksom aldri feil uansett.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!