Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

PÅ KANTEN

En lang natts ferd

En lang natts ferd

En stol kan vel aldri sammenlignes med en skikkelig seng.

Det enkle er ofte det beste, er det et uttrykk som lyder. Vel, jeg vil påstå at det ikke alltid stemmer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.01.2016 kl 10:37

Det enkle er ofte det beste, er det et uttrykk som lyder.

Vel, jeg vil påstå at det ikke alltid stemmer.

I høst var jeg med ei venninne til Trondheim ei helg. Vi skulle gjøre turen rimelig, og valgte derfor å reise med tog.

For at turen skulle virke kortest mulig, ble det nattoget, slik at vi kunne sove bort reisen.

Jeg liker å reise med tog, og jeg har tatt nattoget mange ganger.

Det er ikke alltid at nattesøvnen har vært så bra, men i de gode, gamle hvilestolene med forheng, har det som regel gått an å finne en sovestilling som har funket.

Jeg og min venninne gikk om bord på toget, godt utstyrt med både pledd og pute, selv om vi vet at NSB alltid har sånne kjekke pakker med øreplugger, teppe, nakkepute og sovemaske.

Vi hadde også en pose med både potetgull, godteri og brus med oss, så den tiden vi skulle være våken ville slett ikke bli kjedelig.

Etter litt etterlengtet mat i restaurantvogna var det på tide å innta plassene.

Min venninne spøkte sånn halvveis med konduktøren om at vi sikkert kunne legge oss på lekerommet, dersom det var vanskelig å få sove, men det hørtes ikke ut som om det var så populært.

Det var lettere sagt enn gjort å få sove. Ikke fordi vi var nesten nabo med lekerommet (for der var det ingen som lekte på kvelden), men fordi det var så vanskelig å finne en god måte å sitte på for å få sove.

Strengt tatt var det bare én måte jeg kunne sitte på, og det gikk ikke lang tid før det begynte å krible urolig i beina, og tresmaken i baken begynte å melde seg.

Etter en liten urolig time i setene, var det begynt å roe seg i vogna. Lyset var dempet og det var lenge til neste stasjon.

Det var da vi bare måtte krype til korset, eller rettere sagt lekerommet.

Skal si det var godt å ligge strak ut!

Men gleden var kortvarig...

Det var jo så hardt å ligge på gulvet, på tross av pledd og pute. Uansett hvilken vei jeg lå, så ble det vondt. Og det har ingenting med egen polstring å gjøre, for det har jeg.

Likevel sovnet jeg etter hvert, og noen timer på øyet ble det nok.

Vi fikk ligge i fred også, det var ingen som jaget oss. Men en av de gangene jeg våknet på natta, så jeg konturene av konduktøren mot lyset i taket. Da var det bare å lukke øynene og «sove» videre.

Etter den natta, var jeg fast bestemt på å kjøpe sovevogn-billett på hjemturen.

Det var ikke så enkelt. Det var rett og slett fullt!

Men nå var vi litt forberedt, og da vi entret nattoget på tur hjem, konstaterte vi fornøyd at joda, vi var i samme vogn som lekerommet.

Med litt ekstra tepper inntok vi soveplassen litt utpå natta, og rigget oss til.

Det lå an til bedre søvn enn sist, hadde det ikke vært for en unge som plutselig dukka opp.

Ja, for godt utpå natta våkna vi av en unge som pratet høyt i mobiltelefon rett over hodene våre.

Han hadde krøpet inn i røret som er oppunder taket i lekerommet, og der lå han og pratet i mobiltelefonen med en venninne. Ikke bare hørte vi ham, nei, vi hørte også henne.

Hadde det ikke vært for den bokstavelig talt overhengende faren for å bli fotografert av en unge med mobil, der vi lå på gulvet i lekerommet, så hadde vi nok bedt ham pent om å gå et annet sted og prate.

Strengt tatt var det vel langt over leggetid?

Det ble begrenset med søvn resten av den natta, og følelsen av å legge seg i sin egen seng neste kveld var absolutt himmelsk.

Heretter blir det nok sovevogn på nattoget. Jeg innser at jeg er nok altfor gammel for å sove på gulvet...

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!