Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

PÅ KANTEN

En lang natts ferd

En lang natts ferd

En stol kan vel aldri sammenlignes med en skikkelig seng.

Det enkle er ofte det beste, er det et uttrykk som lyder. Vel, jeg vil påstå at det ikke alltid stemmer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.01.2016 kl 10:37

Det enkle er ofte det beste, er det et uttrykk som lyder.

Vel, jeg vil påstå at det ikke alltid stemmer.

I høst var jeg med ei venninne til Trondheim ei helg. Vi skulle gjøre turen rimelig, og valgte derfor å reise med tog.

For at turen skulle virke kortest mulig, ble det nattoget, slik at vi kunne sove bort reisen.

Jeg liker å reise med tog, og jeg har tatt nattoget mange ganger.

Det er ikke alltid at nattesøvnen har vært så bra, men i de gode, gamle hvilestolene med forheng, har det som regel gått an å finne en sovestilling som har funket.

Jeg og min venninne gikk om bord på toget, godt utstyrt med både pledd og pute, selv om vi vet at NSB alltid har sånne kjekke pakker med øreplugger, teppe, nakkepute og sovemaske.

Vi hadde også en pose med både potetgull, godteri og brus med oss, så den tiden vi skulle være våken ville slett ikke bli kjedelig.

Etter litt etterlengtet mat i restaurantvogna var det på tide å innta plassene.

Min venninne spøkte sånn halvveis med konduktøren om at vi sikkert kunne legge oss på lekerommet, dersom det var vanskelig å få sove, men det hørtes ikke ut som om det var så populært.

Det var lettere sagt enn gjort å få sove. Ikke fordi vi var nesten nabo med lekerommet (for der var det ingen som lekte på kvelden), men fordi det var så vanskelig å finne en god måte å sitte på for å få sove.

Strengt tatt var det bare én måte jeg kunne sitte på, og det gikk ikke lang tid før det begynte å krible urolig i beina, og tresmaken i baken begynte å melde seg.

Etter en liten urolig time i setene, var det begynt å roe seg i vogna. Lyset var dempet og det var lenge til neste stasjon.

Det var da vi bare måtte krype til korset, eller rettere sagt lekerommet.

Skal si det var godt å ligge strak ut!

Men gleden var kortvarig...

Det var jo så hardt å ligge på gulvet, på tross av pledd og pute. Uansett hvilken vei jeg lå, så ble det vondt. Og det har ingenting med egen polstring å gjøre, for det har jeg.

Likevel sovnet jeg etter hvert, og noen timer på øyet ble det nok.

Vi fikk ligge i fred også, det var ingen som jaget oss. Men en av de gangene jeg våknet på natta, så jeg konturene av konduktøren mot lyset i taket. Da var det bare å lukke øynene og «sove» videre.

Etter den natta, var jeg fast bestemt på å kjøpe sovevogn-billett på hjemturen.

Det var ikke så enkelt. Det var rett og slett fullt!

Men nå var vi litt forberedt, og da vi entret nattoget på tur hjem, konstaterte vi fornøyd at joda, vi var i samme vogn som lekerommet.

Med litt ekstra tepper inntok vi soveplassen litt utpå natta, og rigget oss til.

Det lå an til bedre søvn enn sist, hadde det ikke vært for en unge som plutselig dukka opp.

Ja, for godt utpå natta våkna vi av en unge som pratet høyt i mobiltelefon rett over hodene våre.

Han hadde krøpet inn i røret som er oppunder taket i lekerommet, og der lå han og pratet i mobiltelefonen med en venninne. Ikke bare hørte vi ham, nei, vi hørte også henne.

Hadde det ikke vært for den bokstavelig talt overhengende faren for å bli fotografert av en unge med mobil, der vi lå på gulvet i lekerommet, så hadde vi nok bedt ham pent om å gå et annet sted og prate.

Strengt tatt var det vel langt over leggetid?

Det ble begrenset med søvn resten av den natta, og følelsen av å legge seg i sin egen seng neste kveld var absolutt himmelsk.

Heretter blir det nok sovevogn på nattoget. Jeg innser at jeg er nok altfor gammel for å sove på gulvet...

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Mange tårer og farvel

Forrige mandag vil jeg huske lenge.

Rolig, det vil dabbe av

I det siste er det noen tema som mer enn andre har opptatt hylekoret i sosiale medier. Dab, Rema 1000 og Mack har dominert.

På tide med noe nytt?

Om en skummer gjennom TV-guiden, kunne deler av den like greit vært fra 2007, framfor 2017.

Det er en «æpp» for alt

Det har vel aldri vært så mye hjelp å få til å gjennomføre nyttårsløftene sine.

Må det hates så mye ved tastaturet?

Asylsøkere, kvinner, politikere, kortvokste, musikere og idrettsfolk. Det er noen av gruppene som har fått kjenne på internett-hat i 2016.

Verre vær i Verret

Var været verre før?

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!