Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Du er aldri alene

Du er aldri alene

NEI TIL MOBBING. Elever og ansatte ved Røsvik skole startet skoleåret med å synge en antimobbesang for fire år siden. Arkivfoto: Eva S. Winter

Problemet med oss mennesker er at vi er flokkdyr, like mye som vi er individualister. Men alle fortjener å ha en venn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.08.2016 kl 10:10

Om bare to dager skal skolegårdene igjen fylles opp av liv og leven. Det er noe ekstremt optimistisk ved det, på grensen til rørende. Her møtes barn med fremtidstro, nysgjerrighet og sommerfugler i magen.

De fortjener alle å ha en venn. Å ha det trygt og godt.

De fortjener alle å glede seg til å troppe opp der på skoleplassen, kanskje med ny jakke, eller ny sekk. Kanskje med noen ekstra fregner på nesa eller solbleket hår.

Og forhåpentligvis har de noen hyggelige historier å fortelle fra sommerferien.

Sannheten er at flere av dem har fortellinger fra ferien som de ikke har lyst å fortelle til noen. Og andre igjen har ingen å fortelle om sine ferieminner til. Det som for oss voksne ser ut som en lys oppstart, med gledelig venneforening, er ikke bare det.

I virkeligheten går noen av dem rundt med en vond klump i magen og gruer seg til første skoledag. Og alle andre skoledager. Fordi de ikke har noen å være sammen med. De er alene.

Ikke noe er mer ensomt enn å være alene sammen med mange andre mennesker. Enda verre er det hvis erting eller mobbing også er en del av bildet. Alle de nydelige, unge menneskene i startgropa på et liv, de fortjener et godt utgangspunkt.

Og det skal så utrolig lite til, for at noens hverdag kan bli bedre. Et halmstrå å klamre seg fast i, et lite vennlig smil. Det kan høres ubetydelig lite ut, men det kan bety en enorm forskjell for et menneske.

Ja, faktisk et helt liv.

Leste nylig et innlegg i Aftenposten skrevet av ei 15 år gammel jente, som faktisk fikk meg til å gråte. Hun skal begynne i 10. klasse, og hun gruer seg. Det gjør hun fordi skolen hennes skal bli mobilfri.

- Jeg har kun mobilen å være sammen med i friminuttet. Ikke ta det fra meg, uttaler jenta.

Hun mener ledelsen ved skolen bør tenke på de som er «outsidere» og står alene hele friminuttet, før de kjører gjennom slike regler.

Det er bare trist. Ikke at jenta blir uten mobil i friminuttene, men at hun står uten venner. Og at slike situasjoner oppstår i det hele tatt.

En annen sak som har fått mye oppmerksomhet både på Facebook og i media ellers, er mannen som skrev på statusen sin en melding til alle de som skal begynne på skolen, og som er ensomme og blir mobbet, at de er ikke alene, selv om de står alene i skolegården.

På bildet fra barneskolen er han rødhåret og fregnete, med litt antydning til bollekinn. En skikkelig hjerteknuser, men også en individualist, en som enkelte kan finne på å mobbe. Den gangen var han liten og redd, men i dag er han trygg på seg selv.

Budskapet hans er at man skal bry seg. Og at man er god nok. Og at det å stå alene i skolegården, ikke betyr at man er svak. Heller tvert imot.

Problemet med oss mennesker er at vi er flokkdyr, like mye som vi er individualister.

Vi havner tid om annen i situasjoner der vi begynner å oppføre oss som en flokk høner. Der vi er usikre, og velger å følge en «leder» framfor å gjøre opp meninger selv. Og hvis noen først begynner å hakke på en, følger de andre etter.

Dum, dummere. Dummest.

La oss bevise at vi også kan tre ut av denne flokkmentaliteten, og ikke tenke noe dumt om noen fordi noen andre gjorde det først. La dette bli høsten hvor vi viser at vi er bedre enn en flokk med høner.

Ikke for at det er noe galt med høner. Men vår hjerne er tross alt litt større enn deres. Så det så.

Ærta bærta sukkererta.

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!