Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Det historieløse våset

Det historieløse våset

FOTO: Frida Kalbakk

Et særdeles lite gjennomtenkt utsagn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.05.2015 kl 15:52

I forrige uke brukte hele verden en dag til å stoppe opp et lite øyeblikk. Et øyeblikk for refleksjon, for ettertanke, og ikke minst for å hedre.

8. mai er dagen som er blitt et symbol på at verden kunne komme på kanten av tilintetgjørelse, men likevel ta seg sammen og gå videre.
Det er dagen som mer enn noe annet skal minne oss på at det vi kaller frihet ikke nødvendigvis er noe vi kan ta for gitt.

Det har vært mange konflikter siden den gang, men verden har aldri sett en slik systematisk ondskap på en slik skala, siden årene andre verdenskrig pågikk.

For meg som er født i 1979, er dagen først og fremst en god anledning til å prøve å sette seg inn i hvordan livet var for innbyggerne i Norge i krigsårene.
Hvordan det var å være under okkupasjon fra en fremmed makt, i sitt eget hjemland.

Det krever imidlertid en fantasi som jeg ikke innehar.

Jeg kan snakke med pappa som faktisk opplevde krigen som guttunge, eller andre av de som ennå kan minnes følelsen av et skarpladd gevær i egen retning.
På en måte er jeg veldig glad for at jeg ikke kan forestille meg hvordan det er. Det virker så ufattelig fjernt at det har vært sånn i det trygge velferdssamfunnet vi har i dag.

Men, det er ikke alle som har samme syn, kan det virke som.

Sentralstyremedlem Ingrid Fiskaa i Sosialistisk Venstreparti kommer i Klassekampen med det jeg vil kalle for en oppsiktsvekkende uttalelse i forbindelse med frigjøringsdagen og veterandagen.

«Vi bør hedre sjøfolk, prester og lærere. Ikke soldater.»

I utgangspunktet er det lett å tenke at dette er en helt grei ting å si. Hvorfor skal man hedre de som tar liv, de som er den aller siste instans etter at alle ord er brukt opp?

Selvsagt skal man hedre både de som er på havet og sikrer oss mat, de som tar vare på den åndelige sjelesorgen, og de som tar på seg det livsviktige oppdraget med å utdanne våre framtidige ledere og arbeidere.

Men dette utsagnet er historieløst på et nivå jeg har vondt for å tro at en som har vært på Stortinget i en årrekke og statssekretær i Utenriksdepartementet, faktisk kan stå inne for.

Hva i all verden tror hun de som kjempet og ga sitt liv for i krigsårene gjorde før okkupasjonen? Satt i en militærleir og ventet på at det skulle bli krig igjen?

Nei, Ingrid Fiskaa, de sto ved kateteret. De hadde på seg prestekjolen, og om det er en ting jeg kan garantere, så er det at de var på havet også.
De gjorde sin jobb sammen med alt fra kjøpmenn, jordbrukere, industriarbeidere og alle andre yrker man kan komme på.

Men viktigst av alt, da vi trengte dem som aller mest, var de soldater.

De var villige til å betale den ultimate prisen for sitt land. For at familien skulle leve i frihet. For at en fremmed makt ikke skulle bestemme hvem som skulle ha livets rett og hvem som skulle utryddes, bare fordi de var annerledes, enten i tro, legning eller politisk ståsted.

De gjorde det for oss som sitter her i dag.

For at vi skulle være frie, trygge og bestemme vår egen skjebne.

Så derfor, min kjære Ingrid Fiskaa.

Derfor skal vi hedre og minnes de som har kjempet for oss før. Både læreren, presten og sjømannen, som tok på seg uniform i krisetid.

De fortjener langt mer enn utsagn som det der.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!