Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Derfor skriver vi

Derfor skriver vi

Illustrasjonsfoto FOTO: Saltenposten

Når du leser Saltenposten, lurer du kanskje på hvorfor vi skriver om akkurat det vi skriver. Det vil jeg fortelle litt om nå.

Tekst:

Publisert:

Vi skal fortelle leserne om hva som skjer i nærmiljøet, på godt og vondt. Vi skal skape debatt, og prøver å avdekke urettferdighet og forhold som ikke er bra.

Samtidig vil vi fortelle om positive ting som foregår, og formidle gode historier.

Enkelte tror kanskje at vi støtt og stadig blir kontaktet av lokalt næringsliv eller andre som ønsker å fremme sin sak. At noen nærmest bestiller en artikkel eller et førstesidesoppslag.

Så enkelt er det ikke.

Hvis vi skriver om et firma som går så det suser, så er det neppe fordi den daglige lederen har kontaktet oss. Det er nok ikke fordi han eller hun har lyst til å skryte i avisen og bli tatt bilde av. Mange av de vi intervjuer kvier seg faktisk for å bli fotografert.

Som regel er det vi som tar kontakt med de vi intervjuer. Enten får vi tips, eller så har vi kanskje snakket om at det er lenge siden vi har skrevet om det aktuelle firmaet, og synes det er på tide med en oppdatering.

Det er alltid noe å skrive om, noe som har nyhetens interesse eller en historie som kan røre leseren.

I avisen finner du både små og store artikler og bilder. Plassbruken avhenger av stofftilfang, sakens interesse, kvaliteten på bildene - og litt tilfeldigheter.

Hvis vi har trykket en artikkel over en hel side om en ny butikk, mens et annet firma blir omtalt på en halv side, så er det ikke fordi vi liker den ene bedre enn den andre, eller handler ut fra hvem som annonserer hos oss.

Det går en klar grense mellom hva vi jobber med i redaksjonen og på annonseavdelingen i Saltenposten.

Det hender at vi blir beskyldt for å ha en skjult agenda bak det vi skriver. At vi vil henge noen ut, sette ei bygd eller en gruppe mennesker i dårlig lys.

De gangene vi omtaler for eksempel en kommunes dårlige økonomi eller en krangel i et politisk parti, så er det ikke fordi vi som jobber i avisen har lyst til å sverte de det gjelder.

Vi sitter ikke og godter oss over de som taper valget eller ler av at noen har fått en stor bot.

Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men jeg regner med at jeg kjenner kollegene mine godt nok til å gå god for at ingen av dem har onde hensikter bak det de skriver.

Jeg håper at det gjelder andre i bransjen også, for de journalistene jeg eventuelt tar feil av, har i så fall havnet på feil plass i arbeidslivet.

Det er ikke alltid så enkelt å være budbringeren, den som skal skrive om en vanskelig sak i avisen.

De saken gjelder, ønsker ikke nødvendigvis omtale. Kanskje den ene parten har kontaktet oss og vil stå fram for å klage på noe, mens den det blir klaget på slett ikke vil skrives om.

Journalisten havner i kryssilden mellom de to partene, og en eventuell frustrasjon og irritasjon som intervjuobjektet føler, kan gå ut over budbringeren.

Jeg har selv blitt kjeftet opp, både i telefonen og ansikt til ansikt, og jeg har også hørt en kollega bli skjelt ut etter noter.

Det er utrolig ubehagelig, ikke minst når man mener at det ikke er noen grunn til å få ei slik overhøvling. Vi prøver bare å gjøre jobben vår.

Vi får tips, vi kommer med ideer selv, og vi følger opp terminfestete aktiviteter, fra konserter til idrettsarrangement og politiske møter.

Mye vet vi om, men vi er avhengige av å få tips om ting som skjer og vil gjerne vite hva folk er opptatt av.

Kanskje nettopp du som leser dette har en god historie som vi bør skrive om?

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Når hjertet forsvinner

Når barnedrap bagatelliseres og rettferdiggjøres, da er vi alle i trøbbel.

Matens mektige måned

Desember det er liksom smaken og matens måned. Og ikke minst kanskje den måneden med flest tradisjoner.

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!