Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

De glemte krisene

De glemte krisene

KAN BLI BEDRE. Hvert år dør 13 millioner mennesker på verdensbasis av «unødvendige» sykdommer, og mangelen på helsepersonell er prekær. I Norge har vi en drømmesituasjon sett i en global sammenheng, men selv her kan det fortsatt bli bedre. Arkivfoto: Frida Kalbakk

Hvert år dør 13 millioner mennesker av «unødvendige» sykdommer. Har vi egentlig rett til å klage over norske forhold?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.07.2015 kl 16:55

Nok en trøtt mandagsmorgen i bilen på vei til jobb. Øyne som svir av litt for lite søvn, en skulder som verker av for mye tid foran pc-en. Magen romler.

Heldigvis rakk jeg å rive med meg en kopp kaffe. De lerkeblide stemmene på morgenradioen slåss mot bekymringene som lurer i bakhodet.

Bekymringer om hva det skal bli av ungene mine, som store deler av ferien sitter og trykker på en elektronisk dings. Og som spiser litt for mye ferdigmat i perioder.

Kanskje får de allergier og slikt.

Og hva om noen av oss blir syke? Prisgitt et helsevesen som vi i grunnen ikke stoler på. Som feildiagnostiserer og feilmedisinerer stadig vekk. Og som aldri kommer ajour med helsekøene.

Jeg nyter mine daglige bekymringer med den sterke kaffen attåt, mens de glade lerkestemmene avløses av nyhetssendingen.

Kjenner hvordan mine egne problemer krymper som lammeull på kokvask. Jeg blir slått tilbake i bilsetet av selve virkeligheten.

For hvert år dør nemlig 13 millioner mennesker av smittsomme sykdommer, fødselskomplikasjoner og underernæring. Dette er sykdommer og tilfeller som lett kunne vært behandlet, med tilgang på helsehjelp.

Og her snakker vi ikke om spesialisthjelp, men grunnleggende helsehjelp.

Imens kan jeg gå på yoga, spabehandling og akupunktur for min stive skulder.

De norske hjelpearbeiderne er svært frustrerte over å stå i en situasjon hvor de ser at befolkningen ikke har tilgang på medisinene som enkelt kunne ha reddet liv.

Nå går hjelpeorganisasjonene ut og gir media skylden. De mener det er media som i stor grad har unnlatt å fortelle om disse katastrofene.

Nylig presenterte de en oversikt som de mener er de ti glemte krisene i verden. Her nevnes Tsjad, hvor hvert sjette barn dør før sin femårsdag, og hvor det bare er 500 leger på 12 millioner innbyggere.

Til sammenligning har vi i Norge 30.000 leger.

Også Mauritania og Guinea har ekstreme forhold. I Guinea lever over halvparten under fattigdomsgrensen. Hvert tredje barn er kronisk underernært.

En av tre kvinner i verden føder uten kvalifisert helsehjelp, og hver dag dør 800 i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

I noen katastrofeområder står smittsomme sykdommer for sju av ti dødsfall. 20 millioner barn får ikke de vaksinene de trenger. Hver dag smittes 1.400 mennesker av multiresistent tuberkulose, og bare en av fem får den behandlingen de trenger.

Jeg ble ikke akkurat mindre bekymret på min vei til jobb.

Men det var likevel på sin plass å bli røsket ut av sin egen selvmedlidenhet. Noen ganger kan det være greit å få litt hjelp til det.

Det er ikke for at jeg skal bade og kose meg i andres elendighet. Men jeg må simpelthen minnes på av og til om hvor godt jeg har det her på toppen av kloden.

Våre helsekøer er latterlig korte i forhold til andre steder i verden. Og vårt helsesystem er svært godt utbygd sammenlignet med andre land. Og neida, det er fortsatt ikke perfekt.

Selvsagt må vi fortsette arbeidet med stadig å forbedre vårt eget system, forkorte våre egne helsekøer.

Men på veien dit må vi sette tingene i sitt fordømte perspektiv. Rette blikket ut, der lidelsene finner sted. Gjøre et stort nummer ut av dem, gjøre dem synlige.

Så får vi heller tåle å sette morrakaffen i halsen.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Mange tårer og farvel

Forrige mandag vil jeg huske lenge.

Rolig, det vil dabbe av

I det siste er det noen tema som mer enn andre har opptatt hylekoret i sosiale medier. Dab, Rema 1000 og Mack har dominert.

På tide med noe nytt?

Om en skummer gjennom TV-guiden, kunne deler av den like greit vært fra 2007, framfor 2017.

Det er en «æpp» for alt

Det har vel aldri vært så mye hjelp å få til å gjennomføre nyttårsløftene sine.

Må det hates så mye ved tastaturet?

Asylsøkere, kvinner, politikere, kortvokste, musikere og idrettsfolk. Det er noen av gruppene som har fått kjenne på internett-hat i 2016.

Verre vær i Verret

Var været verre før?

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!