Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt:

Bobla som sprakk

Bobla som sprakk

NY TURNUS. Jeg famlet i blinde, men når minsten var blitt fire måneder bedret det seg. Plutselig kjente jeg at det var koselig. Veldig koselig. Foto: Arild Åsbakk

Den vanlige turnusen har vært bytta ut med nattskift, tidligskift og helgevakter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.07.2016 kl 10:39

Du har sikkert hørt det ørten ganger før, om hvor fort tida flyr?

Det siste året har jeg lært at den flyr faktisk. Og gjerne fortere enn man skulle ønske noen ganger.

Jeg har ikke vært på jobb på over ett år. Det vil si, jeg har vært på jobb, men ikke noe som kan sammenlignes med journalistikken. Og hvor har det egentlig blitt av det siste året?

Den vanlige turnusen har vært bytta ut med nattskift, tidligskift og helgevakter. En turnus som åpenbart ikke er forenlig med arbeidsmiljøloven.

Ikke overtidsbetaling og definitivt ikke noe turnusfri. Nok til å gå til streik for vil jeg si. Jeg har altså fått jobben som mamma.

Som mamma er man på jobb hele døgnet, enten man vil eller ikke. Problemet er for så vidt ikke at jeg ikke vil. Problemet er snarere at jeg noen ganger er så trøtt at jeg ikke vet hva som er opp eller ned.

I starten var det for eksempel ikke uvanlig å finne stekepanna i kjøleskapet, eller at man ikke huska sist man unnet seg en hårvask. Var det i går? Eller var det forrige uke?

Nybakte foreldre mister visstnok i gjennomsnitt 44 dager med søvn i barnets første leveår. I alle fall om man skal tro en artikkel på Mammanett.no.

Som fersk mamma og pappa får man altså i snitt litt over fem timer søvn per natt. Det er nesten tre timer mindre enn hva som er anbefalt.

Uansett tror jeg man går inn i en helt annen modus. Det er helt normalt å sove på skift hele døgnet gjennom, og det er fullt akseptabelt å ta kvelden klokka 21.

Til tross for enorm søvnmangel, så trodde jeg ikke at jeg skulle trives så godt hjemme i permisjon. Og i alle fall ikke når jeg så hvordan de første månedene var.

De var preget av timevis med skriking, litervis med gulp og generelt mye styr. Jeg kjente jeg ble provosert når folk sa at den første tida var så dyrebar og koselig.

Jeg syntes ikke det var spesielt koselig. Jeg følte jeg mista meg selv helt, og det tok litt tid før jeg fant tilbake.

Og det er i alle fall ikke politisk korrekt å si hva man egentlig mener. I mitt tilfelle har ikke mammalivet vært som å sveve på en rosa sky. Jeg famlet i blinde, men når minsten var blitt fire måneder bedret det seg.

Plutselig kjente jeg at det var koselig. Veldig koselig.

Det har vært utrolig givende å se han vokse seg stor og sterk. Han kom fire uker før antatt og trengte litt ekstra omsorg med sine 2.650 gram. Nå er han i full vigør, skravler og går snart for helt egen maskin.

Da stikker det også litt når det er på tide å forlate han.

Jeg har vært i min egen lille boble i mange måneder. Før eller senere må man stikke hull på den. På et eller annet tidspunkt må man tilbake til samfunnet og koble på hjernen.

Det er absolutt en overgang. Det er tyngre å våkne av vekkerklokka 06.30, enn av minsten klokka 06.

Det er en overgang å gå fra hele døgnet med minsten, til to-tre timer. Tida har blitt så dyrebar. Jeg skal ikke bli sittende i tidsklemma, for jeg skal sørge for å prioritere godt. Heldigvis finnes helgene, og de har jeg tenkt å nyte til det fulle.

I mellomtiden skal jeg sørge for å nyte arbeidsdagene. Etter ei uke på jobb kjennes det ut som jeg gradvis får til det også.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!