Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Billigmat med bismak

Billigmat med bismak

GODT. Ribba er Norges mest populære julemiddag. Men hvorfor skal kjøttet selges så ekstremt billig, og hvorfor må butikkene ta inn så enorme mengder? Da er det ikke lenger eksklusivt. La maten koste det den faktisk koster å produsere. Foto: Matprat

De ekstreme lavprisene er en hån mot matprodusentene. Hvorfor kan vi ikke betale det maten faktisk koster?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.12.2015 kl 09:30

Julemiddag til under en tier, sier du? Det er absolutt mulig. I hvert fall hvis du velger tradisjonsmat som julepølser og surkål. Gløgg eller pepperkakedeig, varene er dine for et par lusne kronestykker.

Jeg vil påstå at det er det samme som gratis.

Men er det så fint som det høres ut som? Er det ingen bismak i det hele tatt?

Det er særlig de tre kjedene Coop Extra, Rema 1000 og Kiwi som kjemper hardt om å komme best ut på VGs matbørs. De dumper prisene på spesielle lokkevarer som folk uansett kjøper til jul.

Er det ingen bismak i det hele tatt?

Siden de fleste velger å handle hvetemel, vaskemiddel og dopapir på samme sted, henter kjedene seg gjerne inn her. Uten at kunden tenker så mye over det, jevner det seg stort sett ut slik at sluttsummen blir den samme.

Nå går matminister Sylvi Listhaug ut og hyller den elleville priskrigen på julemat. Hun argumenterer med at de lave prisene gjør god julemat oppnåelig for flere. Hun hevder dessuten at matprodusentene får betalt det de skal ha uansett, og at det er lavpriskjedene selv som tar støyten.

Men er det nå sånn, egentlig?

Jæren-bonde Geir Pollestad er rivende uenig med matministeren. Han blir provosert over matkjeder og politikere som kun fokuserer på lavest mulig pris.

Bonden tilbakeviser argumentet om at dette kommer familier med dårlig råd til gode, og hevder at det er butikkene til syvende og sist som tjener på dette.

- Matkjedene driver et prispress mot produsentene som er ganske tøft, og som gjør at det er matkjedene som til slutt uansett sitter igjen med de største gevinstene, uttaler han til VG Nett.

Han får støtte av Norges Bondelag som mener de ekstremt lave prisene på mat er en hån mot de som produserer maten.

De ekstremt lave prisene er en hån mot de som produserer maten

Men hvorfor disse sure oppstøtene, egentlig, hvis det er Coop og Rema selv som betaler for hele sirkuset?

Jo, fordi slike stunt presser grossistene og kjedene til enhver tid å lete etter hvor de kan finne de laveste prisene. På veien blir noen av de gode, norske matprodusentene forbikjørt.

Det ser ut som om grossistene, med Sylvi Listhaug på laget, søker etter laveste pris, samme hvor mange gårder som blir nedlagt og hvor mye ekstra det forurenser.

Sånn er det er å drive butikk. Jeg vet det. Og takk Gud at vi er et fritt land med frie markedskrefter. Men jeg er likevel ikke så sikker på om det er forsvarlig å la dette sirkuset fortsette i den grad det gjør.

Vi blir oppdratt til å ha et urealistisk syn på hva maten koster

For vi ser ikke alltid vårt eget beste. Vi blir «oppdratt» til å ha et urealistisk syn på hva maten koster. Vi krever og krever og vet ikke nok om hva som ligger bak.

Når norsk kvalitetsmat fra småbruk i utkantene stadig må konkurrere med mer sentraliserte og kostnadseffektive bruk, også lenger sør i Europa der de har helt andre forhold å drive under, ender det med nedleggelser og avfolking av bygdene.

Mer frakt og forurensning, mindre mat fra nærområdet. Lengre lagring, større avlinger, større fare for spredning av sykdommer, mer sprøytemidler. Det er en sirkel.

Hvorfor kan vi ikke bare betale det som maten koster? Hva er problemet med det? Og hva skal vi med disse enorme mengdene av alt?

Jeg for min del spiser mye heller et speilegg på julaften, i stedet for å kjøre i meg kalkun fra et fullstappet, antibiotikadynket fuglebur der fjærene flakser, og der dyrene blir proppet med veksthormoner.

Da spiser jeg heller et speilegg på julaften

Jeg foretrekker et ørlite stykke ribbe én gang i året, fra en glad gris fra ett eller annet vakkert sted der ingen skulle tro at noen kunne bo, enn fryseren full av ulykkelig, billig kjøtt.

Og har jeg ikke råd til å betale det det koster, så lar jeg heller være.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Interessante svar fra ungdom

Saltenposten skrev i lørdagens avis om resultatene av spørreundersøkelsen Ungdata på Fauske. Den var oppe i Ungdomsrådet forrige uke, og lederen av rå...

Ikke glem å se etter lys

Det er lett å bli deppa når mørketida setter inn. Men under den mørke høsthimmelen finnes det utrolig mange lyspunkter.

En fornyelse

Enkelte dro på smilebåndet da vi fortalte i Saltenposten om de ambisiøse planene til Fauske hotell.

Takk for turen!

Tar du det som en selvfølge at turen du går er skiltet og tilrettelagt?

Grønt er skjønt

Nordmenn har et kjøttforbruk som resten av verden ikke kan kopiere.

Å snu en dårlig dag

- Det er de valgene som blir gjort på dårlige dager som avgjør om du blir en vinner eller ikke.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!