Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Synspunkt

Å være god nok

Å være god nok

HELT RÅ. Vi er alle helt uslåelig på hvert vårt område, vi har hvert vårt felt der vi er helt rå. Noen er gode på luftige svev, andre til å knytte skolisser eller huske årstall. Uansett er vi like mye verdt. Foto: Arild Bjørnbakk

Alle er helt rå til ett eller annet. Men dessverre får ikke alle sjansen til å finne ut av det.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.03.2015 kl 01:50

Alle vet hvor mye det betyr å være god til noe. Å kjenne på den følelsen det er å mestre.

De røde kinnene og den litt sviende følelsen i brystet etter ei tøff treningsøkt. Femmeren som lyser mot deg i faget du vanligvis får treere i. Å holde en tale du grudde deg sånn til, at du ikke klarte å spise eller sove. Eller rett og slett å komme seg ut blant andre folk.

Noe som for enkelte er en hverdagslig sak, men for andre skikkelig vanskelig.

Det er ikke alltid lett å finne ut på hvilket område man fungerer best. Det er ikke alle som er så heldig å finne det ut, heller.
Noen får ikke en gang sjansen.

Det er ikke alltid lett å finne ut på hvilket område man fungerer best. Noen får ikke en gang sjansen


For de fleste er det nettopp mylderet av muligheter som er utfordringen. Barn i dag får allerede fra de er helt små et hav av valg. Hvilke aktiviteter de skal være med på, hvilke leker de skal ha på rommet, enkelte til og med om de skal bo hos mammaen eller pappaen sin.

Det siste er vel ikke lukrativt. Men like fullt et valg.

Uansett; alle greinene av muligheter man har, blir bare flere opp gjennom ungdomsårene og skaper store kvaler for mange. De føler på et sterkt realiseringpress, for i teorien kan man gjøre hva som helst. Hvor som helst.

Det ender med at man ikke ser skogen for bare trær. Akkurat dét er stort sett et luksusproblem.
For det er mye verre å stå alene på ei forblåst vidde uten et eneste tre i sikte. Å ikke ha noen muligheter i det hele tatt.

Noen må vokse opp i hjem der rus er dagligdags. Omsorg og bygging av selvtillit er mangelvare. Noen er født med en diagnose som gjør at de fungerer bedre når de får praktisere foran å pugge teori.

Noen fungerer best når de får praktisere foran å pugge teori. Det bør ikke være et minus for dem

Det bør ikke være et minus for dem. Det bør ikke gjøre at de på noen måte føler seg mindre verdt eller udugelige.

Men det legger samfunnet opp til. Og det er trist.

Jeg fattet imidlertid håp etter et besøk hos vekstbedriften Vev-Al-Plast nylig. Der er det jobb å få for mennesker som trenger tilrettelegging i arbeidet. Her får de tildelt oppgaver som er skreddersydd for dem.

I tillegg til de ordinære VTA-plassene (varig tilrettelagt arbeid) tar bedriften imot ungdommer mellom 18 og 30 år, som har falt utenfor ellers, og som sliter med å bli selvstendige. De får, om de trenger, hjelp hele døgnet, hele uka.

Prosjektet er svært vellykket. I fjor gikk over 80 prosent gikk videre i annen jobb eller utdanning. Det hele er så unikt at det har vært tema på en psykologikongress i Paris.

Dessuten har Arbeids- og inkluderingsdepartementet tenkt å komme og ta en nærmere titt, for å se om tilbudet lar seg kopiere til andre steder. For det finnes bare maken på Rognan.

To av ungdommene jeg snakket med på bedriften, fortalte at de har begynt å fungere i hverdagen. De har fått selvtilliten tilbake, de har skaffet seg venner og ei aktiv fritid.

De har fått selvtilliten tilbake, de har skaffet seg venner og ei aktiv fritid


Alternativet? At de fortsatt befant seg inne på det mørke, støvete ungdomsrommet, utestengt fra resten av verden, med bare selskap av en pc. Det sa de selv, med egne ord. Det er ei solskinnshistorie, som jeg håper enda flere får ta del i.

Det heter at «perfekt er fienden til god». Ingen i verden er perfekte, men alle har noe å bidra med.

Vet du at du er helt rå til ett eller annet?
Har du ikke funnet det ut enda, så gjør det!

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Synspunkt

Det gror som bare det!

Det kryr av gode idrettsutøvere i lille Indre Salten.

Må ha det - bare må ha det

Det er lett å la seg påvirke av tilbudsplakatene i butikken. Og kanskje spesielt om man er på nye steder.

Så redde for å skille oss ut

Vi mennesker er flokkdyr. Det er det ingen tvil om, og vi blir syke om vi blir sittende alene å se i veggen.

Gi Newton-rommet ro

Newton-rommet har sin plass og sin verdi.

Det store valget

Det er ikke enkelt å bestemme seg for hva man skal bli «når man blir stor».

Glede trumfer alt

I debatten om topping av lag eller publisering av tabeller i barnefotballen må vi ikke glemme det aller viktigste.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!