Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ble lam i sykkelulykke:

– Skal bli den beste utgaven av meg selv

– Skal bli den beste utgaven av meg selv

MÅLBEVISST. - Jeg setter meg mål og gir meg ikke før jeg når dem, sier Arne Richard Kristiansen. Han er nå i full gang med opptrening og rehabilitering etter sykkelulykken i vår. Foto: Espen Johansen FOTO: Espen Johansen

Brukket ryggrad, fem knuste ribbein og brudd i nakken. Arne Richard Kristiansen (49) vil aldri gå igjen, men er ferdig med å være bitter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.07.2015 kl 11:00

Trondheim, St. Olavs hospital, Nevro øst, avdeling for ryggmargsskadde.
Tirsdag 30. juni.

Arne Richard Kristiansen triller bort til bordet og sofaen jeg har ventet i.
Fra rullestolen strekker han fram ei hånd. Håndtrykket er fast, og smilet er det samme gamle.

Det er 65 dager siden livet hans ble forandret for alltid.

Setså i Saltdal. Søndag 26. april. Morgen.

En gruppe ryttere fra Fauske IL sykkel er på sin faste treningstur. Om noen måneder skal de sykle Den store styrkeprøven på 545 kilometer mellom Trondheim og Oslo, og det skal sykles fort.

Men alle de som er ute denne søndagen skal ikke få være med på den turen.

– Vi var på vei mot undergangen på Setså. Jeg ble tatt av et kraftig vindkast og rett og slett løftet av asfalten og for rett i grøfta. Vi hadde ikke mer enn 10-12 kilometer i timen. Tok det med ro, nettopp på grunn av vinden, sier Arne Richard.

Han husker ikke de to-tre kollbøttene mens han hang fast i sykkelen. Men han husker at han kom til seg selv.

– Jeg hadde en voldsom smerte i ryggen og kjente ikke føttene mine.

– De elleve andre som var der gjorde en fantastisk jobb og ivaretok situasjonen på beste måte. Noen ringte ambulanse, andre løp rundt til husene i nærheten og fikk tak i tepper. Det var veldig kaldt der, sier han.

Da han kom til Bodø var kroppstemperaturen nede i 34 grader...

Ambulansen kom fra Rognan og den kom raskt. For Arne føltes det lenge.

Han ble lagt på båre, kjørt til legevakt på Fauske, der legen skulle sette beredskapsnivået ved Nordlandssykehuset.

Med høyeste beredskap sto et team på 15-20 personer klare til å ta imot han.
– Jeg våknet i et varmetelt, og fikk vite at jeg skulle videre til Tromsø. Mandag morgen ble det operasjon.

Ryggsøyla og ryggmargen var brukket.

Han var lam fra brystet og ned.
Slik har det vært fram til nå. Og slik vil det være.

De tre ukene på Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø var et smertehelvete.
Fem knuste ribbein og brudd i rygg og nakke, gjorde at Arne Richard var bundet til senga. Det eneste som sto på timeplanen var smertelindrende behandling.
En infeksjon med gule stafylokokker ga ytterligere trøbbel.

– Det var ikke akkurat det kroppen min trengte da. Jeg fikk kraftig og kontinuerlig antibiotika. Bakteriene spiste den ene pulsåren i handa rett av. Plutselig sprutet bare blodet ut.

Den første uka i Trondheim var bedre. Han begynte å se lysere på ting.
– Jeg kom hit 11. mai. Én uke etter det, 18. mai, hadde jeg min første tur i rullestol. Mange har besøkt meg, både i Tromsø og Trondheim. Det setter jeg enormt stor pris på.

Men også på St. Olavs ble det tilbakeslag. Kroppen tålte dårlig å gå fra topptrent til lammet. Blant annet begynte det å gro bein i vevet og muskulaturen. Det behandles han nå for.

Han skal i alle fall være på St. Olavs ut august.
På døra til rom 4009 står det Arne Richard med et smilefjes bak. Senga inne er merket nummer 13.
– Jeg er født fredag den 13., sier han og smiler.

Vi snakker litt om at 13-tallet egentlig burde vært opp-ned slik syklistene i Tour de France har for vane.

Utenfor vinduet er det tautrekking mellom regn og sol i den trønderske sommeren.
– Det er et fint område, sier Arne.

På bordet på rommet hans er det blomster og bøker fra venner og familie som har vært innom. Et bilde av han sammen med datter og samboer står på en hylle, og på veggen henger et hjerte med inskripsjonen «Verdens beste pappa».

– Det motiverer og inspirerer meg. Her skal jeg jobbe med rehabilitering som skal gjøre meg mest mulig selvstendig til jeg skal hjem. Det er store prosesser som skal i gang på hjemmebane. Skal huset bygges om? Skal man bygge nytt? Skal jeg bo på Fauske? Det er mye som må vurderes. En arkitekt har allerede sett på huset og skal gi et kostnadsbilde på tilpasning, sier han.

Arne Richard forteller om ulykken og tiden etter med rolig stemme, og med et klart og fokusert blikk. Det er ingen sorg eller bitterhet å spore. Ingen fortvilelse.

– Jeg legger ting fort bak meg. Jeg vet at jeg ikke skal sykle mer, ikke gå mer. Det var en prosess å akseptere det, men jeg har – i alle fall for nå – pratet ferdig med psykologer om det. Nå ser jeg muligheter, sier han.

– Jeg er fast bestemt på å bli den beste utgaven av meg selv som jeg kan bli, slår han fast.

Brosjyrer om håndsykkel er allerede i hus. Planer om å ta en trener/coaching-utdannelse er tenkt på, men først og fremst skal han gjøre en jobb med seg selv.
Han satser på å være tilbake i jobb kanskje allerede rundt årsskiftet.

– Jeg har en trygg og god jobb som konduktørleder i NSB som jeg fortsatt vil mestre. Legen er offensiv og tror jeg kan begynne mot slutten av året. Selv tenker jeg kanskje tidlig neste år, sier han.

Da ulykken skjedde var han på vei tilbake i jobb etter å ha blitt rammet av et hjerneslag 31. august 2014.

Også det skjedde på sykkeltur, i Straumen-området, og da mistet han taleevnen og noe førlighet en periode.

I tillegg er han hjerteoperert to ganger, i 2009 og 2011. Han hadde et forkalket hjertekammer og en utvidet hovedpulsåre, som kunne sprukket når som helst. Operasjonen var ren livredning. En av hjerteklaffene, og en del av hovedpulsåren ble byttet ut med kunstige.

– Det begynner å bli nok nå. Jeg har vel tenkt at ting kunne vært jevnere fordelt. Men jeg har akseptert situasjonen, det gjør jeg ganske fort. Det er sikkert verre for de på utsiden, sier han stille.

Arne Richard mener mange synes mer synd på han enn de trenger.

– Jeg vil fungere godt i hverdagen, men det er mye som må læres. Påkledning og alt sånt må jeg trene på. Det er bare en ny måte å bevege seg på. Personen er jo den samme, sier han.

For samboer og datter, for tre søstre og en mamma har tiden etter ulykken vært tøff.
– De har hatt mange spørsmål og bekymringer, men de har blitt tatt godt vare på av dem de har rundt seg. Det er jeg glad for.

Etter noen måneder med noen oppturer, men flere nedturer, er den ukuelige optimisten fast bestemt på at han nå skal inn i en god periode. Det skal bare gå én vei herfra og det er oppover. Arne tror at idrettsbakgrunnen både har hjulpet og vil hjelpe han framover.

Det har lært han å sette seg mål, fokusere på dem, nå dem, og deretter finne nye mål. Nå går det i treukersplaner.

– Jeg er blitt et voksent spedbarn. Jeg må lære meg alt på nytt. Kle på meg, gå på do, alt som tidligere var naturlige, enkle ting. Men jeg har et bra team her med lege, to fysioterapeuter, ergoterapeut, sosionom og spesialsykepleier, sier han.

Han har snakket med de andre som var med på den skjebnesvangre sykkelturen, og hatt besøk av noen av dem i Trondheim.

Fra sykesenga sørget han tidlig for starte coachingen av dem fram mot Styrkeprøven. Han oppmuntret og sørget for at de trente riktig.

– Det var godt å ha noe å holde på med, og de var nok litt ute av fokus på grunn av det som hadde skjedd. Det er forståelig, men samtidig uforståelig for meg at de ikke ville sykle. Jeg mener, de kunne jo... Ingenting gleder meg mer enn at de klarte det. De var innom her før start, og det var veldig fint.

Siden 26. april har Arne Richard vært én gang ute i frisk luft.
– Jeg ser veldig fram til at det blir mer. Har lyst til å komme meg ned i byen en tur, kjenne på det å sitte i rullestol i det vanlige livet, rulle på brostein, på skrå flater. Jeg må lære hvordan jeg kommer meg opp hvis jeg tipper, og jeg må lære meg å flytte meg effektivt ned i og opp av stolen, sier han.

Også må han ta førerkort.

– Nå må jeg ta det nederlaget. Har alltid klart meg med sykkel, bein og offentlig transport. Nå skal jeg ta det for å bli mer selvstendig, for å kunne komme meg rundt. I alle fall der det vil være mulig for meg å komme inn, sier han.

Et stillesittende inneliv ser han i alle fall ikke for seg.

Den første tiden etter ulykken var tøff. Det innrømmer han glatt. I de mørkeste stundene var han helt nede i kjelleren.

– Hvorfor meg, og alt det der. Er det verdt å leve livet på denne måten? Jeg tenkte litt sånn helt i starten, men har flyttet fokuset vekk fra det. Nå skal jeg bli den beste utgaven av meg selv som jeg kan bli, sier Arne Richard Kristiansen bestemt.

Nøkkelord

Se bildet større

TRIUMF. 18. mai var han ute av senga for første gang. Snart skal området rundt St. Olavs utforskes - deretter står Trondheim sentrum for tur. Foto: Privat

Se bildet større

OPERERT. Bildet er fra 1. mai og Universitetssykehuset i Tromsø. Operasjoner, feber, smerte og fortvilelse preget dagene, men Arne Richard fant alltid små glimt av håp eller ting å glede seg over, selv i de mørkeste stundene. Foto: privat

Se bildet større

TØFF KAMP. Arne Richard Kristiansen må lære seg alt på nytt etter å ha blitt lam fra brystet og ned i en sykkelulykke i slutten av april. Rommet på avdeling for ryggmargsskadde på St. Olavs i Trondheim er hjemmet hans gjennom hele sommeren. Foto: Espen Johansen FOTO: Espen Johansen

Se bildet større

FOKUSERT. Arne Richard har satt seg nye mål og er fokusert på treninga. Han må være sterk for å tilpasse seg sitt nye liv. Foto: Espen Johansen FOTO: Espen Johansen

Se bildet større

BRUDD. Slik så ryggsøyla ut etter ulykken.

Se bildet større

MOTIVASJON. På veggen på rom 4009 på St. Olavs har datteren hengt opp et hvitt hjerte. - Det inspirerer meg hver dag, sier Arne Richard. FOTO: Espen Johansen

Se bildet større

BESØK. Fra sykesenga coachet Arne Richard klubbkameratene fram mot sykkelrittet Trondheim - Oslo. Før start kom de innom treneren sin på besøk, noe han satte enormt stor prris på. Fra venstre André Kristoffersen, Trond Karlsen, Stig Brunes, Håvard Hammerfall, Harald Leifseth, Geir-Ove Kjellbakk, Morten Nymo, Carina Beiermann Kjellbakk og Simon Karlsen. Foto: privat

Se bildet større

SMILEY. Arne Richard har beholdt humøret etter den fryktelige sykkelulykken, og har fått et smilefjes bak navnet sitt på romdøra. FOTO: Espen Johansen

Annonse
Annonse

Siste nytt i Sport

Ingrid slått ut i prologen

Ingrid Mathisen (20) gikk ikke videre fra prologen i fredagens sprint på Lillehammer, men tar med seg en god følelse til helgens to renn.

Idretten får økonomisk julegave

Idrettslagene får store summer fra staten inn på konto før jul. Se hvor mye ditt lag får.

Nå starter alvoret for Ingrid

Ingrid Mathisen (20) får knalltøff konkurranse i tre løp på tre dager på Lillehammer i helgen.

Tok sølv i svensk superstevne

Castro W. Lundh (14) imponerte i Glentons Mästarmöte i helgen, og nådde dermed målet sitt for 2016.

To nye klare for Fauske/Sprint

Mathias Toppen Halvorsen (20) og Magnus Pettersen (16) er klare for Sprint-spill i 2017-sesongen.

Skisesongen endelig i gang

Med fine forhold kom langrennssesongen lokalt i gang i Valnesfjord lørdag.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!