TRENGER STELL. Bryggene på Rognan som ble bygd i begynnelsen av 1900-tallet trenger sårt opprusting, men kommunen som eier bygningene har ikke råd til dette. Foto: Trond Loge
TRENGER STELL. Bryggene på Rognan som ble bygd i begynnelsen av 1900-tallet trenger sårt opprusting, men kommunen som eier bygningene har ikke råd til dette.

- Bedre at bygningene brukes enn at de bare står til forfall

Fylkeskommunen mener bryggene på Rognan har høy bevaringsverdi, men vil samtidig at de kommer i bruk.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL: Bryggene på Rognan er blant 22.000 SEFRAK-registrerte bygninger i Nordland (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner). Totalt er det 250 fredete bygninger i hele Nordland som er fredet etter kulturminneloven.

- Bryggene på Rognan er ikke fredet, men bevaringsregulert i kommunal reguleringsplan, opplyser spesialrådgiver Egil Murud i fylkeskommunen.

- Hvor mye er et sånt kommunalt vern verdt, egentlig?

- Fylkeskommunen mener disse bryggene har en høy regional bevaringsverdi. Fylkeskommunen har kjørt fredningssak på Hågensenverkstedet som er en del av samme sak; båtbyggertradisjonene på Rognan og i Saltdal.

Skal til fylket

Murud er klar på at det er viktig å holde bygningene i stand.

- Uavhengig av om det er private eller kommunen som eier bygningene, må de selvsagt vedlikeholdes, ifølge Murud.

I reguleringsplanen står det at før en byggetillatelse gis, skal saken forelegges kulturminnemyndigheten, som er Nordland fylkeskommune. Den gamle betegnelsen for dette er fylkeskonservatoren.

Ikke flytte brygger

Å demontere bryggene og sette de opp på nytt igjen et annet sted, slik som en idégruppe har foreslått, er imidlertid ikke noe Murud heier på.

- Fylkeskommunen vil ikke tilrå at bryggene rives for eventuelt å gjenreises et annet sted. Det er en kulturvernpolitikk som er forlatt for 50 år siden med oppbyggingen av en mengde bygdetun landet rundt, sier han.

Best i bruk

- Vil det være mulig å slippe til en lokal utbygger, slik at bryggene kommer i bruk?

- Fylkeskommunen blander seg ikke bort i hvem som eier kulturminner. Dersom bygningene blir overdratt til private, er det helt ok for oss. Reguleringsplanen gjelder for så vidt eksteriøret, men også deler av interiøret bør forsøkes bevart, men uansett er det bedre at en bevaringsverdig bygning brukes; også i ombygget form innvendig, framfor at den bare står til forfall.

Fylkeskommunen opplyser at de gjerne gir råd og veiledning i prosesser som denne.

Powered by Labrador CMS