Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

- Å oppleve krig på kroppen setter sine spor

- Å oppleve krig på kroppen setter sine spor

TO SIDER. Det er langt fra krig og forferdelse til sofaen hjemme i stua til Finn Utheim og kona Marit på Fauske. Men de minnene som sitter i etter tjenesten i flere krigsherjede områder, slipper aldri taket. Det er tungt å ikke være den samme eventyrlystne personen jeg var, sier den pensjonerte majoren. Foto: Helge Simonsen

Finn Utheim (65) fra Fauske bærer ennå preg av det han opplevde som FN-observatør i Libanon, Angola og krigen på Balkan.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.05.2013 kl 12:50

FAUSKE: De sto oppstilte i stram giv-akt foran minnestøtta i Melenci park denne uka. Veteraner fra mange konflikter hadde møtt opp for å hedre de som var gått før dem på frigjøringsdagen. En av dem var kransebærer og major Finn Utheim fra Fauske.

Lang karriere

Den erfarne offiseren tar i mot Saltenposten hjemme i stua. Flere bilder ligger på bordet, alle sammen viser forskjellige inntrykk fra hans tre oppdrag som FN-observatør.

Fra rolige tider i Libanon sammen med familien, til skuddvekslinger i Angola, og en vei i Bosnia, dekket med blod. Hans eget blod.

Skjebnesvangert

I grøfta ved siden av veien viser et bilde krateret etter minen som Utheim satte av med snubletråd under et oppdrag i 1994.

- Jeg innser i dag at jeg ikke skulle vært i live etter den eksplosjonen. Men jeg tror at hovedgrunnen til at jeg slapp unna med noen knuste bein i foten er at jeg var så nært. At minen bare sendte splinter mot underkroppen, forteller han.

Hans kollega fra Malaysia som gikk rett bak var ikke like heldig. Han mistet livet på en vei i Bosnia, veldig langt hjemmefra.

- Det var ikke noe å gjøre for han, pulsåren i halsen ble truffet av en splint, forteller Finn med en tone av realisme.

Tøft

Under de 18 månedene han tilbrakte i Angola mistet Utheim også der en observatørkollega under en skuddveksling mellom regjering- og opprørsstyrker nær leiren de bodde.

Det eneste de kunne gjøre var å dra kroppen hans inn i containeren de brukte som beskyttelse.

- Jeg kom hjem til Norge rundt juletider i 1992, og burde brukt mye tid på bearbeiding av det man hadde opplevd i Afrika. Men bare fire måneder etterpå kom tilbudet om å dra som observatør i krigen i det tidligere Jugoslavia på Balkan. Jeg lengtet tilbake til FN-miljøet, og selv om jeg nok burde vært hjemme, sa jeg ja til det.

Tilfeldig

Om det var intenst å være observatør i Angola, ble det ikke bedre å komme til Bosnia. Der var det skyting og kamphandlinger hele tiden.

- Som observatør er man nøytral og skal bare se at partene forholder seg til de avtalene som gjelder. Det ble respektert, men med alle de tilfeldige skuddvekslingene der var det helt vilkårlig om man ble skadet eller ikke, sier Utheim.

Smalt til slutt

Den 19. april 1994 ble den norske observatøren sendt ut langs en vei som skulle gjenåpnes i en sone midt mellom serbere og kroater. En misforståelse førte til at Utheim og kollegaen Shari Ramli fra Malaysia ble sendt ned veien før den var sikret.

- Jeg satte da av en serbisk antipersonell-mine, og ble blåst over ende. Selve smellet husker jeg ikke, men jeg våknet med flere knuste bein i fotbladet der splintene hadde gått inn.

Han måtte løpe flere hundre meter bakover på den skadede foten, før han kom tilbake til bilen. Sjubarnsfaren fra Malaysia var død før noen kunne hjelpe.

- Jeg ble sendt til det amerikanske sykehuset, og der ble foten operert. Så kom jeg hjem til Norge og opptrening der, forteller han

Retur

Utheim dro tilbake til Balkan, denne gangen i forbindelse med valget i Bosnia etter krigen

- Det var veldig spesielt og tøft å komme tilbake etter å ha forlatt flyplassen i rullestol to år tidligere. Men både jeg selv og legen mente det kunne være en god måte å bearbeide erfaringene jeg hadde fra krigen, sier Utheim.

- Når det er sagt så har både jeg og kona vært i området for bare noen år siden, og det var helt greit. Men det er spesielt å se på bildene av veien, dekket med blod, forteller han.

En dag å tenke på

Det har vært mye diskutert om det å sette hedring av norske veteraner fra andre konflikter inn under frigjøringsdagen er en god idé. For Utheim er det en naturlig videreføring.

- Etter hvert som at generasjonen som opplevde frigjøringen forsvinner, vil kanskje dagen blekne noe. Da er det å videreføre dagen for også å minnes andre som har vært i tjeneste for Norge en måte å holde den i hevd på, sier han.

Slipper ikke unna

Men selv om krig er et tilbakelagt stadium for offiseren, er det mye som alltid vil være med inne i hodet.

- Alt jeg har vært med på har satt sine spor, det er det ingen tvil om. Selv om det er lenge siden, så er følelsene der fremdeles. Om man sitter og slumrer i en stol, og plutselig bråvåkner, til andre mareritt og søvnmangel. Det slipper nok aldri taket helt, sier Finn Utheim.

Nøkkelord

Se bildet større

PÅ VEI HJEM. Operert og med foten i gips fikk Utheim reise hjem til Norge.

Se bildet større

VEIEN I BOSNIA. Det var her på denne veistrekningen at Utheim og hans kollega gikk på en serbisk mine i veikanten. Blodet i forgrunnen stammer fra Utheim, mens Shari Ramli mistet livet noen meter bak han.

Se bildet større

MISTET LIVET. Shari Ramli fra Malaysia var på samme oppdrag som Finn Utheim da de utløste en mine i veikanten. Sjubarnsfaren døde av splintskadene han fikk.

Se bildet større

SLAPP BILLIG. Selv om skadene i foten var alvorlige, slapp fauskemannen likevel billig unna i forhold til hvordan det kunne gått. - Det er et mirakel at det gikk så bra som det gjorde, sier han selv.

Se bildet større

I LEIREN. Finn Utheim (sittende på kne) sammen med andre av sine observatørkolleger i leiren hvor de havnet i kryssild i Angola.

Se bildet større

UT AV FOTEN. Finn Utheims for var full at splinter fra minen. Her er noen av dem, samt beinfragmenter hentet ut under operasjonen.

Se bildet større

HENTET HJEM. Med dette flyet fra FN, ble Utheim fraktet ut av krigssonen.

Annonse
Annonse

Siste nytt i Nyheter

Samlet underskrifter til leirskole

Tre jenter på Vestmyra skole har samlet inn 62 underskrifter for å gi til ordføreren i Fauske kommune.

Esave har fått storkontrakt med Trondheim

Esave har sikret seg en storkontrakt med Trondheim kommune, og ser på utvidelser av staben til neste år.

Er på trygg grunn

De foreløpige rapportene etter grunnboringa ved Fauske hotell er positive.

I fengsel for seksuell handling mot lita jente

En 41 år gammel utlending er dømt til 90 dagers fengsel for seksuell handling med barn under 16 år.

- Jeg hater ikke rovdyr!

Siv Mossleth reagerer på at Naturvernforbundet påstår at hun hater rovdyr. Jeg hater ikke rovdyr.

Utstoppet mårhund på nasjonalparksenteret

Nordland nasjonalparksenter har som eneste nasjonalparksenter i landet fått på plass et utstoppet individ.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!