I dagene som kommer, vil man måtte forholde seg til sykkelrittet Arctic Race of Norway, enten man vil eller ikke.
Det er noe som gleder mange, og som forarger noen.
De som ikke kunne brydd seg mindre om sykkelsporten, ønsker det hele dit pepperen gror mens andre feirer med kake fire dager til ende.
For de som ikke er engasjerte, er det lett å forstå frustrasjonen.
Hvorfor i all verden er det nødvendig å stenge veier som er nærmest livsnerven i samfunnet, bare fordi noen skal sykle om kapp?
Det er til om med helt greit å mene at det er forferdelig kjedelig å se på at menn i trange klær sykler i timevis.
Men Arctic Race of Norway er langt mer enn bare et sykkelløp. Det er en helt unik mulighet til å sette vårt distrikt på kartet, over hele verden.
Løpet vises i 180 land på TV, og det sier seg selv at det å kunne vise fram Salten på denne måten vil ha framtidige ringvirkninger.
Det vil være mange som kommer hit etter å ha sett den spektakulære naturen og landskapet vi har å by på.
Men man kan heller ikke undervurdere de lokale ringvirkningene som kommer i umiddelbar forbindelse med rittet.
Akkurat som når det kommer folk på besøk til oss hjemme, så rydder vi opp og sørger for at det er rent og pent.
Vi øver inn sanger, vi forbereder en fest og folk har et oppriktig ønske om at det skal være en minneverdig opplevelse å komme hit for våre gjester.
Alt dette har en ikke ubetydelig økonomisk ramme i tillegg. Det brukes penger på hotellovernattinger, innkjøp og transport.
Frivillige lag og foreninger får en slant for å bidra til å holde veier stengt og parkeringen under kontroll.
De som drømte og jobbet knallhardt for å få dette prosjektet til, de skal ha skryt slik vi ser det.
Man trenger ikke være sykkelentusiast for å sette pris på det enorme apparatet som kommer til vårt distrikt for andre gang.
Måtte den beste vinne, og velkommen tilbake igjen når det hele er vel unnagjort.
