Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Livets strikketøy

Livets strikketøy

Marian Børli Sivertsen kom til Kreativ Uke på Fauske bibliotek, og fortalte sin historie om helse og strikking. Foto: Wanja Nohr

Marian Børli Sivertsen fortalte sin sterke historie om hvordan kampen mot brystkreft gjenspeilet seg i strikkingen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.10.2015 kl 14:33

FAUSKE: Marian Børli Sivertsen besøkte Fauske bibliotek for å snakke om «Helse og strikking» som sto på tirsdagens agenda.

Bare brystbenet

Hun jobbet på Nesna som lærer. Selv om hun var sliten i denne tiden, ønsket hun å begi seg ut på et nytt studium, og få seg en mastergrad. Før påske i 2006 oppdaget mannen en klump i brystet hennes.

- Det er jo bare brystbeinet, mente hun

I denne tiden var Marian ganske sliten, kroppen og hodet gikk fort tomt for energi. Dette reflekterte i strikkingen. På tirsdag tok hun opp en grå, uferdig genser. Denne genseren strikket hun på før hun ble oppmerksom på det hun trodde var et brystbein.

- På en måte mistet jeg maskene mine.

Legetime og undersøkelser

Hun fikk seg en legetime, og den unge turnuslegen tok seg tid til å undersøke henne nøye. Hun skulle så sendes til mammografi. Etter denne undersøkelsen sa legen at de skulle inn i et annet rom for å ta ultralyd-prøver.

- «Ultralyd?», tenke jeg. Jeg hadde tatt ultralyd før, for å se barnet i magen.

Ultralyden ble etterfulgt av en biopsi. Legene skulle stikke Marian i brystet og sende prøven inn til et laboratorium. Hun ville få svar tredje påskedag klokken 10.

- Legen fortalte meg at jeg burde fortelle dette til mine barn, for å forberede dem, sier hun.

Bekreftelse

Så kom tredje påskedag. Marian var hjemme sammen med sin mann og søster. Telefonen ringte nøyaktig klokken 10.

Det viste seg at det ikke var et brystbein, men en ondartet kreftklump.

- Hun som ringte meg fra Nordlandssykehuset skulle være den samme som skulle utføre operasjonen på meg, og det var som en varm omfavnelse å høre disse nyhetene fra henne.

«Brystpanelet»

Sammen med andre lokale kvinner dannet de en gruppe. De hadde alle vært gjennom brystkreft og kunne være der for hverandre. De satt hjemme hos den ene damen og spekulerte over hva de skulle kalle seg.

- Da stakk mannen hennes hodet inn i rommet og sa «Dere skal hete Brystpanelet, må dere skjønne». Da lo vi godt.

Et nytt kapittel

Det nye kapitlet i livet ble opplevelsen av cellegift og stråling. Marian viser fram en genser hun strikket i denne perioden. Mørke røde og blå farger var i to partier, rolige med behagelig mønster.

Stykkene ble tidvis brutt av bolker med et helt annet mønster. Stikkende gule farger og firkantede bokser som kunne minne om Aztekernes tall bryter flyten av blått og rødt.

- Akkurat her kan dere se hvordan jeg hadde det da jeg fikk cellegift.

Hun fikk se med egne øyne hvor mye historie et strikketøy kunne fortelle.

Strålebehandling

Under den ene perioden med strålebehandling ble hun rådet til å slappe av etterpå og lufte området. Så hun lå i sengen og gjorde som legen sa, hun luftet seg. Så skulle vaskedamen innom.

- Jeg kom fort i gang med å dekke meg til og hjelpe henne. Men hun stoppet meg og fortalte meg at jeg skulle bare slappe helt av.

Vaskedamen gjorde sin jobb, Marian følte likevel at hun måtte skru ned volumet på opera-programmet som sto på fullt.

- Det var helt fantastisk å få lov til bare å være i øyeblikket.

Cellegift

Tiden for cellegift kom også, og Marian forberedte seg på å miste håret. De lange svarte lokkene skulle byttes ut med parykker. Ei frisørdame på Nesna sa at Marian skulle bare ta kontakt, natt eller dag, når håret begynte å falle ut.

- Så jeg gjorde akkurat det, håret falt ut en kveld da jeg børset det. En stor neve med hår ramlet rett av. Så da åpnet hun butikken for meg og vi satte i gang.

- Herlighet, Marian

Marian satt i frisørstolen, og de to damene gråt og lo. Så kom Marian med et forslag. Før hele håret ble borte, kunne ikke frisøren klippe en hanekam på henne? Selvfølgelig kunne hun det. Et par runder med maskinen, så hadde Marian hanekam. Hun ble nødt til å ringe mannen, for å få han til å komme og se.

- Han kom inn døra og gikk en runde rundt meg, så sier han nesten forbløffet «Herlighet, for en fin hodeform du har Marian!»

Kroppens mønstre

Marian bestemte seg for å lære mer om kroppen. Her var hun lærer og visste egentlig ikke så mye om hva hun og kroppen egentlig gikk gjennom. Hun lærte om blodårene, lymfene og muskulaturen i kroppen. Marian holder hånden på brystparitet av genseren hun har på seg.

- Tenk deg det kompliserte mønsteret, på dette lille området.

Marian står foran i lokalet, som er stappet med damer med strikketøy. Hun sier at hun forteller denne historien fordi den rammer så mange. Fordi hele livet er en øvelse på å åpne seg, fordi andre trenger din åpenhet. Disse kloke ordene fikk hun fra en dansk prest, og hun valgte å følge dem.

Nøkkelord

Annonse
Annonse

Siste nytt i Kultur

Kvelertak til Rognan 

Kvelertak gjester Rognan for en legendarisk opptreden i mars.

Synger inn desember-natta

Røkland blandakor har med seg gjestesolist Helge Simonsen på sin julekonsert «Lang desembernatt» i helga.

Forventer formidabel kinohelg

Søndagen står i filmens tegn på Rognan denne helga, med både fabeldyr og julenisser.

Gammeldags jul

Lørdag 10. desember blir det julestemning på Saltdal bygdetun.

Dans Fauskes juleshow 

Dans Fauskes juleshow «Can`t stop the feeling» ble en dansefest for barn, ungdom, profesjonelle og publikum. SE VIDEO OG BILDESERIE.

En koselig førjulstund

Valnesfjord hornmusikk arrangerte julematiné, søndag kveld. Se klipp fra konserten.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!