TROENDE OG RASTLØS. Audun Krarup Jonassen beskriver seg selv som en rastløs fyr som prøver å gi videre det han har fått.
Sylvia Bredal
Portrett
En godhjerta stabeis
Audun Krarup Jonassen har sjeldent brydd seg om hva andre mener om ham.
• Hvilken respons har dere fått på bedehuskjøpet og skate-ideen?
- Responsen har vært overveldende positiv. Jeg har blitt rørt av flere givere og folk som vil hjelpe til, og mange viser takknemlighet for at vi tar tak i dette. Det viser seg at mange er glade i dette huset. Naturlig nok er det også noen som synes synd på oss, og tror vi har tatt vann over hodet.
• Er dere ikke litt sprø?
- Jo, Anni er sprø som våget å gifte seg med en som stadig setter i gang med nye prosjekter. Personlig mener jeg det ville vært mer sprøtt for meg og la en slik mulighet gå fra ungdommene for å ivareta min egen og familiens komfortsone.
• Nå selger du klær gjennom ditt eget selskap Klestrykk.no. Hvorfor startet du med det?
- Jeg hadde så mange dårlig erfaringer da jeg leide inn denne tjenesten som designer av Perfect Line. Jeg ville derfor gjøre meg uavhengig. I samme tidsrom oppdaget jeg at ingen hadde kjøpt opp domenenavnet Klestrykk.no. Interessen for god kvalitet og kundeservice gjorde også at jeg ønsket å prøve meg.
• Hva skyldes interessen for klær, og hva går du selv helst i?
- Interessen for klær kom egentlig som følge av at jeg liker å være kreativ og lage ting. Jeg hater i grunn klesbutikker og å prøve klær. Jeg liker best å gå med ting som jeg har laget selv, men har ikke prioritert å sy noe særlig de siste fem, seks årene.
• Hvem kjøper klær hos deg?
- Utrolig nok mest små og store firmaer fra Oslo og andre byer som har mange lokale trykkerier tilgjengelig. Også er det stadig flere folkehøyskoler og klubber som oppdager Klestrykk.no
• Hva er Normisjonen og hvorfor trenger vi den i tillegg til Den norske kirke?
- Den norske kirke gir stadig etter for politisk press og lytter mer til tribunen enn grasrota i kirken. Dermed blir de uavhengige misjonsorganisasjonene som Normisjon viktigere enn noen gang. Hvis man gjør kirken om til et kulturhus, så vil noen søke en annen kirke for å søke Gud og kristent fellesskap. Mange som tidligere har vært trofaste medlemmer i Den Norske Kirke får ikke lenger møtt sine åndelige behov i kirken. Vi er heldige med situasjonen vi har på Fauske.
• Har du aldri tvilt på om Gud finnes og er livet bedre som religiøs?
- Jeg har aldri tvilt på Gud sin eksistens, men med fire, fem år med selvmordsplager i ungdomsårene mistet jeg troen på at Han ønsket å velsigne meg. Jeg hatet Gud, Fauske, meg selv og livet. Etter alt jeg har erfart og opplevd med Gud så tror jeg at det vil kreve mer tro å "ikke tro" på Jesus. At noe så fint som kjærligheten oppstod gjennom evolusjon, eller at vi mennesker er så gode at vi fant opp kjærligheten er for meg veldig vanskelig å tro på.
• Hva liker du best og minst med Fauske?
- At jeg og Anni kjenner en trygghet på at her skal vi være er det beste med Fauske akkurat nå. At vintrene er så ustabile og snøen regner bort så fort er tungt å takle for en som meg.
• Hva engasjerer deg?
- Alt for mye, jeg er ganske lettantennelig. Men det er klart at ungdommer og folk i en sårbar situasjon vekker frem et ekstra gir i meg.
• Har du et godt råd til dagens barn og unge?
- Tenk selv! Og tro på at du selv og de rundt deg er verdifull uavhengig av, kjønn, karakterer, diagnoser, kromosomfeil, popularitet og hva du får til med livet.
• Hva ville du bli da du var liten?
- Jeg sa til Gud at jeg skulle bli misjonær hvis jeg fikk bli fotballproff!
• Hvor har du fått stå-på-viljen fra og trua på deg selv?
- At jeg har troen på noe større enn meg selv er et viktig element. Og alle mine nederlag, selvmordsplager, tabber og feiltrinn har spisset min medfødte stahet og optimisme. Også har jeg tidlig nok i livet utviklet evnen til å drite litt i hva folk sier og mener om meg.
• Hvordan traff du din store kjærlighet?
- Jeg tror kjærlighet er noe man velger og ikke først og fremst treffer. Anni hadde vært hemmelig interessert i meg i åtte måneder. Først etter en front mot front-kollisjon med en semitrailer begynte vi å henge sammen regelmessig. Vi satt i samme bil og ble sendt til sykehuset for observasjon. Da ble vi bedre kjent med hverandre. Etter åtte nye måneder tok jeg hintet og vi ble kjærester.
• Hva får deg til å le?
- Å snakke skjit med kamerater
• Hva fyller du fritida med?
- De siste ti årene har jobb og fritid blitt en flytende grense, men savner ofte mer tid til snowboard, friluftsliv, trening og bare å henge med kamerater.
• Hva er det beste du får servert til middag?
- Risengrynsgrøt.
• Hvor går drømmereisen?
- Til Alaska med helikopter og snowboard eller til Mars.
• Hva er din neste drøm du skal realisere?
- Jeg drømmer om at David skal få en god oppvekst.